Jobs bok 31:37
Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville gjøre rede for ham for tallet på mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.
Jeg ville gi ham regnskap for tallet på mine steg, som en fyrste ville jeg tre fram for ham.
Jeg ville telle opp mine skritt; som en herre ville jeg nærme meg ham.
Jeg ville fortelle ham antall skrittene mine; som en fyrste ville jeg nærme meg ham.
Jeg ville erklære for ham antallet mine skritt; som en prins ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville gi Ham beskjed om min ferd, jeg ville nærme meg Ham som en fyrste.
Jeg ville fortelle ham om hvert skritt jeg har tatt, lik en prins ville jeg nærme meg ham.
Jeg ville redegjøre for hvert av mine skritt for ham; som en fyrste ville jeg komme nær.
Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville kunngjøre ham antall av mine steg; som en leder ville jeg nærme meg ham.
I would give him an account of my every step; I would present it to him like a prince.
Jeg ville redegjøre for hvert skritt jeg har gjort, og som en fyrste ville jeg nærme meg ham.
Jeg vilde give ham Tallet paa mine Gange tilkjende, jeg vilde komme nær til ham som en Fyrste.
I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I go near unto him.
Jeg ville fortelle ham tallet på mine skritt; som en prins ville jeg gå nær ham.
I would declare to Him the number of my steps; like a prince would I approach Him.
Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt. Som en fyrste ville jeg gå nær ham.
Han forteller jeg tallet på mine skritt, som en fyrste nærmer jeg meg Ham.
Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
Jeg ville klargjøre mine skritts antall, jeg ville legge det frem for ham som en prins! Jobs ord er slutt.
I haue tolde the nombre of my goinges, and delyuered them vnto him as to a prynce.
I will tell him the nomber of my goings, and goe vnto him as to a prince.
I will tell hym the number of my goinges, & go vnto him as to a prince.
I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I go near unto him.
I would declare to him the number of my steps. As a prince would I go near to him.
The number of my steps I tell Him, As a leader I approach Him.
I would declare unto him the number of my steps; As a prince would I go near unto him.
I would declare unto him the number of my steps; As a prince would I go near unto him.
I would make clear the number of my steps, I would put it before him like a prince! The words of Job are ended.
I would declare to him the number of my steps. as a prince would I go near to him.
I would give him an accounting of my steps; like a prince I would approach him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Om jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å skjule min synd i mitt bryst;
34Fryktet jeg en stor mengde, eller ble jeg skremt av familiers forakt, så jeg holdt meg stille, og ikke gikk ut av døren?
35Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok.
36Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.
38Om mitt land roper mot meg, eller om furer klager likeledes;
4Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5Om jeg har vandret med tomhet, eller om min fot har skyndet seg til bedrag,
6la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.
7Om mitt skritt har veket fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og om noe flekk har heftet ved mine hender;
3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!
4Jeg ville fremstille min sak for ham og fylle min munn med argumenter.
5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.
6Vil han føre sak mot meg med sin store makt? Nei, han ville gi meg styrke.
7Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.
11Min fot har holdt fast ved hans stier, hans vei har jeg fulgt og ikke veket av.
35Da vil jeg tale og ikke frykte ham; men det er ikke slik med meg.
10Se, han finner anledninger mot meg, han regner meg som sin fiende,
11Han setter mine føtter i blokken, han merker alle mine stier.
16For nå teller du mine trinn: overvåker du ikke min synd?
3Sannelig, jeg ønsker å tale med Den Allmektige og gå i rette med Gud.
2Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
6da jeg vasket mine skritt i smør, og klippen lot bekker av olje strømme for meg;
7da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget!
11Men jeg vil vandre i min oppriktighet; forløse meg og vær nådig mot meg.
16For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
37Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.
5Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
14Hvor mye mindre kan jeg svare ham, og velge ut mine ord for å tale med ham?
17Jeg vil vise deg, hør meg; og det jeg har sett vil jeg forklare;
3da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
26om jeg så på solen når den skinte, eller månen som vandret i sin glans;
27og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;
28dette ville også være en ugjerning som skulle straffes av dommeren, for jeg ville ha fornektet Gud som er over.
29Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da onde ting skjedde med ham:
28«Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.»
15Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.
5Hvis dere virkelig vil forstørre dere selv mot meg og kritisere meg for min vanære,
8Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak:
3Jeg vil hente min kunnskap fra fjerne steder og gi ære til min Skaper for sin rettferdighet.
1Derfor, Job, ber jeg deg, hør på mine taler og lytt til alle mine ord.
32For han er ikke et menneske, slik som jeg, at jeg skulle kunne svare ham, og vi skulle gå sammen til dom.
32Det jeg ikke ser, lær du meg; om jeg har gjort urett, skal jeg ikke gjøre det mer.
22På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.
36Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.
4Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.
22Da kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og du kan svare meg.
11La ikke stolthetens fot komme imot meg, og la ikke den ugudeliges hånd drive meg bort.