Josva 2:4
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.
Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
But the woman had taken the two men and hidden them. She said, "Yes, the men came to me, but I didn't know where they were from.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men Qvinden havde taget de to Mænd og skjult dem; og hun sagde saaledes: Mændene kom til mig, men jeg vidste ikke, hvorfra de vare.
And the woman took the two men, and hid them, and said thus, There came men unto me, but I wist not whence they were:
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.'
And the woman took the two men and hid them, and said thus, There came men unto me, but I did not know where they were from:
Kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; og hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Og kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; så sa hun: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
And the woman{H802} took{H3947} the two{H8147} men,{H582} and hid{H6845} them; and she said,{H559} Yea, the men{H582} came{H935} unto me, but I knew{H3045} not whence{H370} they were:
And the woman{H802} took{H3947}{(H8799)} the two{H8147} men{H582}, and hid{H6845}{(H8799)} them, and said{H559}{(H8799)} thus, There came{H935}{(H8804)} men{H582} unto me, but I wist{H3045}{(H8804)} not whence{H370} they were:
Now as for the two men, the woman had hyd them, and sayde: There came men in vnto me in dede, but I knewe not whence they were.
(But ye woman had taken the two men, and hid them) Therefore saide she thus, There came men vnto me, but I wist not whence they were.
And the woman toke the two men and hyd them, and sayd thus: In deede there came men vnto me, but I wiste not whence they were.
And the woman took the two men, and hid them, and said thus, There came men unto me, but I wist not whence they [were]:
The woman took the two men, and hid them; and she said, Yes, the men came to me, but I didn't know whence they were:
And the woman taketh the two men, and hideth them, and saith thus: `The men came in unto me, and I have not known whence they `are';
And the woman took the two men, and hid them; and she said, Yea, the men came unto me, but I knew not whence they were:
And the woman took the two men, and hid them; and she said, Yea, the men came unto me, but I knew not whence they were:
And the woman took the two men and put them in a secret place; then she said, Yes, the men came to me, but I had no idea where they came from;
The woman took the two men and hid them. Then she said, "Yes, the men came to me, but I didn't know where they came from.
But the woman hid the two men and replied,“Yes, these men were clients of mine, but I didn’t know where they came from.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Josva, Nuns sønn, sendte ut fra Sittim to menn for å speide hemmelig, og sa: Gå og undersøk landet, særlig Jeriko. De dro avgårde, kom til huset til en skjøge ved navn Rahab, og tok inn der.
2 Og det ble rapportert til kongen av Jeriko: Se, det kom menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.
3 Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab og sa: Før ut mennene som er kommet til deg og har gått inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.
5 Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
7 Og mennene forfulgte dem på veien til Jordan, frem til vadestedene, og så snart de som forfulgte dem var gått ut, stengte de porten.
8 Før mennene la seg, gikk hun opp til dem på taket,
9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
14 Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
15 Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
16 Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
17 Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde tråden i vinduet du lot oss klatre ut fra. Du skal samle din far, din mor, dine brødre, og hele din fars husstand hos deg.
22 Men Josva hadde sagt til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå til huset til skjøgen, og hent ut derfra kvinnen og alt som hun har, som dere sverget til henne.
23 Så gikk de unge mennene, som hadde vært spioner, inn og hentet ut Rahab og hennes far, hennes mor, hennes brødre og alt hun hadde; de førte ut hele hennes slekt og plasserte dem utenfor Israels leir.
20 Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
21 Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
22 De gikk av sted og kom til fjellet, og ble der tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
23 De to mennene vendte tilbake, klatret ned fra fjellet, krysset over, og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem.
25 Josva sparte Rahab, skjøgen, og hennes fars husstand, og alt hun hadde; og hun bodde blant Israel til denne dag, fordi hun gjemte utsendingene som Josva sendte for å spionere på Jeriko.
21 Han spurte mennene på stedet: «Hvor er den prostituerte som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen prostituert her.»
22 Han vendte tilbake til Juda og sa: «Jeg har ikke funnet henne, og til med mennene på stedet sa at det ikke har vært noen prostituert der.»
5 De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
19 Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
20 Når Absaloms tjenere kom til kvinnens hus, spurte de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte: De har krysset bekken. Etter å ha lett uten å finne dem, dro de tilbake til Jerusalem.
22 Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: «Se, han har brakt en hebraisk mann inn til oss for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
17 Byen skal være forbannet, den og alt som er i den, for Herren: bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun gjemte utsendingene som vi sendte ut.
25 Likt var det også med Rahab, skjøgen. Ble hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot utsendingene og sendte dem en annen vei?
20 Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
31 Ved tro ble ikke skjøgen Rahab drept sammen med de vantro, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.
17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
18 "Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der."
10 Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
24 Spionene så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss veien inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.
26 Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
13 Og en mann har omgang med henne kjødelig, og det er skjult for hennes manns øyne, og det er ikke kjent, og hun er blitt uren, og det finnes ikke noe vitne mot henne, og hun blir ikke tatt på fersken;
8 «Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
16 Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg hvis jeg lar deg komme inn til meg?»
16 Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
28 Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
32 Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
6 Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
2 Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
1 Nå var Jeriko helt lukket av frykt for Israels barn: ingen kom ut, og ingen gikk inn.