Dommernes bok 1:19

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Herren var med Juda, og de drev ut fjellbefolkningen, men kunne ikke drive ut dalbefolkningen fordi de hadde jernvogner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:2 : 2 Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.
  • Dom 1:27-32 : 27 Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sean og dens småbyer, heller ikke innbyggerne i Taanak og dens småbyer, eller innbyggerne i Dor og dens småbyer, eller innbyggerne i Jibleam og dens småbyer, eller innbyggerne i Megiddo og dens småbyer, så kanaaneerne ble boende i landet. 28 Da Israel ble sterke, satte de kanaaneerne i tvangsarbeid, men drev dem ikke helt ut. 29 Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; kanaaneerne bodde blant dem i Geser. 30 Zebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol, men kanaaneerne bodde blant dem og ble pliktarbeidere. 31 Asjer drev heller ikke ut innbyggerne i Akko eller innbyggerne i Sidon, eller Alab, Akzib, Helba, Afik eller Rehob. 32 Asjerittene bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere; for de drev dem ikke ut.
  • Dom 6:12-13 : 12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.» 13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
  • 2 Sam 5:10 : 10 David ble stadig sterkere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
  • 2 Kong 18:7 : 7 Og Herren var med ham, og han hadde fremgang over alt hvor han gikk. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke.
  • Sal 46:7 : 7 Herren over hærer er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 46:9 : 9 Han gjør ende på kriger over hele jorden; han bryter buer og splitter spyd; han brenner vogner opp med ild.
  • Sal 46:11 : 11 Herren over hærer er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 60:12 : 12 Gjennom Gud skal vi gjøre store ting; for det er han som vil trampe ned våre fiender.
  • Fork 9:11 : 11 Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
  • Jes 7:14 : 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel.
  • Jes 8:10 : 10 Legg planer sammen, men de skal bli gjort til intet. Snakk ord, men de vil ikke stå, for Gud er med oss.
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
  • Jes 41:14-15 : 14 Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige. 15 Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeinstrument med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
  • Matt 1:23 : 23 Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle ham Emmanuel, som betyr: Gud med oss.
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg. 31 Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
  • Matt 17:19-20 : 19 Da kom disiplene til Jesus i enerom og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? 20 Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro; for sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet, Flytt deg herfra til der borte, og det skal flytte seg; og ingenting skal være umulig for dere.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
  • Fil 4:13 : 13 Jeg kan gjøre alle ting gjennom Kristus som styrker meg.
  • 1 Mos 39:2 : 2 Og Herren var med Joseph, og han ble en velstående mann; han var i huset til sin egyptiske herre.
  • 1 Mos 39:21 : 21 Men Herren var med Joseph og viste ham miskunn, og han fikk nåde hos fengselsinspektøren.
  • 2 Mos 14:7-9 : 7 Og han tok seks hundre utvalgte vogner og alle Egypts vogner, med høvedsmenn over hver av dem. 8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd. 9 Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon. 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se. 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille. 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet. 17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd. 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå seg imot deg alle dine levedager; slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
  • Jos 7:12 : 12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender, de må snu ryggen til sine fiender, fordi de er blitt forbudte. Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det forbudte blant dere.
  • Jos 11:1-9 : 1 Da det var blitt slik at Jabin, kongen av Hasor, hadde hørt dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, til kongen i Simron, og til kongen i Aksaf, 2 og til kongene som var i nord i fjellene, i lavlandet sør for Kinneret, i dalen, og ved grensen til Dor i vest, 3 og til kanaaneerne både øst og vest, og til amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellene, og til hivittene under Hermon i Mispeh-landet. 4 De dro ut, de og alle deres hærer med dem, en mengde folk, så tallrike som sanden ved havets bredd, med mange hester og vogner. 5 Da alle disse kongene hadde samlet seg, kom de og slo leir sammen ved vannene i Merom for å kjempe mot Israel. 6 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem, for i morgen på denne tid skal jeg gi dem alle over i Israels hånd, drept. Du skal hogge av hestens hase og brenne vognene deres med ild. 7 Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått mot dem ved vannene i Merom, og de angrep dem. 8 Og Herren ga dem i Israels hånd, som slo dem og jaget dem mot Store Sidon, Misrefot-Majim og dalen Mispeh mot øst, og de slo dem slik at ingen overlevde. 9 Og Josva gjorde med dem som Herren hadde befalt ham: han hogg av hestens hase og brente deres vogner med ild.
  • Jos 14:12 : 12 "Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
  • Jos 17:16-18 : 16 Og Josefs barn sa: Høylandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalen har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og hennes byer, og de som er i Jisreeldalen. 17 Og Josva talte til Josefs hus, til Efraim og til Manasse, og sa: Du er et stort folk, og har stor kraft; du skal ikke bare ha én lodd: 18 Men fjellet skal tilhøre deg; for det er skog, og du skal rydde det: og dets grenser skal tilhøre deg; for du skal drive ut kananeerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    8Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem, tatt det og slått det med sverdets egg, og de satt byen i brann.

    9Etterpå dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellet, i sør og i dalen.

    10Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron (Hebrons tidligere navn var Kirjat-Arba), og de slo Sjeshai, Akiman og Talmai.

  • 77%

    17Juda dro med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat og ødela byen fullstendig. Byens navn ble Horma.

    18Juda tok også Gaza med kystområde, Askelon med kystområde og Ekron med kystområde.

  • 16Og Josefs barn sa: Høylandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalen har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og hennes byer, og de som er i Jisreeldalen.

  • 18Men fjellet skal tilhøre deg; for det er skog, og du skal rydde det: og dets grenser skal tilhøre deg; for du skal drive ut kananeerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.

  • Dom 1:1-2
    2 vers
    73%

    1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?

    2Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 73%

    20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.

    21Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor med Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.

    22Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 71%

    27Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sean og dens småbyer, heller ikke innbyggerne i Taanak og dens småbyer, eller innbyggerne i Dor og dens småbyer, eller innbyggerne i Jibleam og dens småbyer, eller innbyggerne i Megiddo og dens småbyer, så kanaaneerne ble boende i landet.

    28Da Israel ble sterke, satte de kanaaneerne i tvangsarbeid, men drev dem ikke helt ut.

    29Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; kanaaneerne bodde blant dem i Geser.

    30Zebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol, men kanaaneerne bodde blant dem og ble pliktarbeidere.

  • 4Juda gikk opp, og Herren overgav kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen mann i Bezek.

  • 3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.

  • 71%

    12Likevel kunne ikke Manasses barn drive ut innbyggerne i disse byene; men kanaaneerne ville bli boende i det landet.

    13Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.

  • 70%

    11Dere krysset over Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, også amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene; men jeg overgav dem i deres hender.

    12Jeg sendte vepser foran dere som jaget dem bort fra dere, ja de to amorittkongene; det var ikke ved ditt sverd eller din bue.

  • 18På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.

  • 70%

    34Amorittene presset Dans barn opp i fjellene, og lot dem ikke komme ned i dalen.

    35Amorittene ville bo på Heres-fjellet i Aijalon og i Saulbim, men den sterkt voksende makten til Josefs hus vant slik at de ble pliktarbeidere.

  • 8Og Herren ga dem i Israels hånd, som slo dem og jaget dem mot Store Sidon, Misrefot-Majim og dalen Mispeh mot øst, og de slo dem slik at ingen overlevde.

  • 13Da samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Haroset-Haggojim til Kisjonelven.

  • 10Josva sa: "På denne måten skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort de kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene foran dere.

  • 31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • 63Men Jebusittene som bodde i Jerusalem, kunne ikke Judas barn drive ut; så Jebusittene bor med Judas barn i Jerusalem den dag i dag.

  • 24Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.

  • 16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

  • 9For Herren har drevet ut store og sterke nasjoner før dere; men mot dere har ingen kunnet stå fram til denne dag.

  • 30Og Herren overga også Libna i Israels hånd, sammen med dens konge, og Josva slo byen med sverdets egg, og alt som levde der; han lot ingen overleve, liksom han hadde gjort med kongen av Jeriko.

  • 25og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

  • 22slik han gjorde mot Esau-s barn, som bodde i Se'ir, da han ødela horittene foran dem, så de tok deres plass og bodde der like til denne dag.

  • 11Følg nøye med på det jeg befaler deg i dag: Se, jeg driver ut foran deg amorittene, kana'anittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 3og til kanaaneerne både øst og vest, og til amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellene, og til hivittene under Hermon i Mispeh-landet.

  • 8I fjellene, i dalene, på slettene, i kildene, i ørkenen, og i Negev: hetittene, amorittene, kanaaneerne, ferisittene, hevitterne og jebusittene.

  • 1Når Herren din Gud fører deg inn i landet du skal innta, og driver ut mange folkeslag foran deg — hetittene, girgasittene, amorittene, kananittene, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og mektigere enn deg,

  • 21Amorittene, Kanaanittene, Girgasittene og Jebusittene.

  • 21På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellene, fra Hebron, fra Debir, fra Anab, og fra alle Judas fjell, og fra alle Israels fjell: Josva ødela dem fullstendig med deres byer.

  • 12Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet.

  • 19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle andre tok de i krig.