Lukas 15:6
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."
Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
And coming home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep that was lost.'
Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
Og naar han kommer hjem, sammenkalder han Vennerne og Naboerne, og siger til dem: Glæder eder med mig; thi jeg haver fundet mit Faar, som var tabt.
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
And when he comes home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
And{G2532} when he cometh{G2064} {G1519} home,{G3624} he calleth together{G4779} his friends{G5384} and{G2532} his neighbors,{G1069} saying{G3004} unto them,{G846} Rejoice with{G4796} me,{G3427} for{G3754} I have found{G2147} my{G3450} sheep{G4263} which{G3588} was lost.{G622}
And{G2532} when he cometh{G2064}{(G5631)}{G1519} home{G3624}, he calleth together{G4779}{(G5719)} his friends{G5384} and{G2532} neighbours{G1069}, saying{G3004}{(G5723)} unto them{G846}, Rejoice{G4796}{(G5645)} with me{G3427}; for{G3754} I have found{G2147}{(G5627)} my{G3450} sheep{G4263} which{G3588} was lost{G622}{(G5756)}.
And assone as he cometh home he calleth to gedder his lovers and neghbours sayinge vnto them: reioyse with me for I have founde my shepe which was loost.
and whan he commeth home, he calleth his fredes and neghbours, and sayeth vnto the: Reioyce with me, for I haue founde my shepe, yt was lost.
And when he commeth home, he calleth together his friendes and neighbours, saying vnto them, Reioyce with mee: for I haue founde my sheepe which was lost.
And assoone as he commeth home, he calleth together his louers and neyghbours, saying vnto them: Reioyce with me, for I haue founde my sheepe which was lost.
‹And when he cometh home, he calleth together› [his] ‹friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.›
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
and having come to the house, he doth call together the friends and the neighbours, saying to them, Rejoice with me, because I found my sheep -- the lost one.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he gets back to his house, he sends for his neighbours and friends, saying to them, Be glad with me, for I have got back my sheep which had gone away.
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
Returning home, he calls together his friends and neighbors, telling them,‘Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.
3 Så fortalte han dem denne lignelsen:
4 Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går etter den som er mistet, til han finner den?
5 Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
7 Jeg sier dere: På samme måte skal det bli større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke et lys, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun finner den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.
10 På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner:
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og én av dem går seg vill, forlater han ikke de nittini og går ut i fjellene for å lete etter den som har gått seg vill?
13 Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
14 På samme måte er det ikke din himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå fortapt.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser.
16 Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19 jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
20 Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23 Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
25 Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
27 Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
29 Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
31 Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
15 Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16 Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
6 Men gå heller til de bortkomne fårene av Israels hus.
16 Jeg vil lete etter de tapte, hente tilbake de som er bortdrevet, bandasjere de skadde og styrke de syke. Men de fete og de sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil gjete dem med rettferd.
16 Men Jesus sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange.
6 Mine sauer villfaret på alle fjellene og på hver høy bakke; ja, min flokk ble spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
11 Og han sa til dem: "Hvilken mann blant dere som har en sau, vil ikke gripe den og dra den opp hvis den faller i en grøft på sabbatsdagen?
21 Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
46 Da han fant én meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til i denne flokken. Dem må jeg også føre, og de skal høre min røst. Og det skal bli én flokk og én hyrde.
31 Men om han blir tatt, må han betale syvfold; han må gi alt han eier i sitt hus.
19 Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
25 Og når den kommer, finner den det feiet og pyntet.
5 Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de tapte får av Israels hus.
3 eller han har funnet noe som var mistet, og lyver om det, og sverger falskt; i noen av disse tingene som et menneske kan gjøre, ved å synde i dette:
19 Brødre, hvis noen blant dere går seg vill fra sannheten, og en får ham på rett vei,