Lukas 16:5
Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
So he called in each one of his master's debtors. He asked the first, 'How much do you owe my master?'
Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han fremkaldte enhver af sin Herres Skyldnere og sagde til den første: Hvor meget er du min Herre skyldig?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Så kalte han til seg alle som skyldte herren hans noe, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
So he called every one of his master's debtors to him, and said to the first, How much do you owe my master?
Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Then called he all his masters detters and sayd vnto ye fyrst: how moche owest thou vnto my master?
And he called vnto hi all his lordes detters, and sayde vnto the first: How moch owest thou vnto my lorde?
Then called he vnto him euery one of his masters detters, & said vnto the first, Howe much owest thou vnto my master?
So, whe he had called all his maisters detters together, he sayde vnto the first: Howe muche owest thou vnto my maister?
‹So he called every one of his lord's debtors› [unto him], ‹and said unto the first, How much owest thou unto my lord?›
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
`And having called near each one of his lord's debtors, he said to the first, How much dost thou owe to my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And sending for every one who was in debt to his lord he said to the first, What is the amount of your debt to my lord?
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
So he contacted his master’s debtors one by one. He asked the first,‘How much do you owe my master?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.
6Han svarte: Hundre fat med olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere enn lysets barn i sin generasjon.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når det mislykkes, skal de ta imot dere i de evige boliger.
23Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
26Tjeneren kastet seg da ned for han og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Herrens hjerte ble grepet av medfølelse, og han tilga han all gjeld og løslot ham.
28Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
29Hans medtjener kastet seg ned for ham og bønnfalt: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; i stedet gikk han bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da medtjenerne hans så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte herren deres alt som hadde skjedd.
32Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
41Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
18Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.
34Hans herre ble da sint og overga ham til torturistene, inntil han hadde betalt alt han skyldte.
21Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
16Men Jesus sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da måltidet var klart, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
42Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette over husholdningen sin for å gi dem deres del av maten til rett tid?
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
9Da de som var leid omkring ellevte time kom, fikk de hver en denar.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver en denar.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke snarere si til ham: Gjør i stand noe til jeg kan spise, bind opp dine klær og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter skal du spise og drikke?
26Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
22Han sa til ham: Etter din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
24Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
25De sa til ham: Herre, han har ti pund.
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
20En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.
16Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar rikelig.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
12Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
14Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.