Lukas 7:41
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
43Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
5Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat med olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!
23Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
26Tjeneren kastet seg da ned for han og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Herrens hjerte ble grepet av medfølelse, og han tilga han all gjeld og løslot ham.
28Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
29Hans medtjener kastet seg ned for ham og bønnfalt: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; i stedet gikk han bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da medtjenerne hans så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte herren deres alt som hadde skjedd.
32Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
33Burde ikke du også ha vist medfølelse med din medtjener, slik jeg viste medfølelse med deg?
34Hans herre ble da sint og overga ham til torturistene, inntil han hadde betalt alt han skyldte.
35Neste dag ga han to denarer til verten og sa: Ta vare på ham, og det du måtte bruke ekstra, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre, tror du, var en neste for den som falt i røverhender?
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du det samme.
1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
34Og hvis dere låner til dem dere håper å få noe igjen av, hvilken takk fortjener dere? For også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
11Og han sa: En mann hadde to sønner:
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
24Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
25De sa til ham: Herre, han har ti pund.
41Jesus satte seg overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter, som blir til en øre.
30Jesus svarte: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt i hendene på røvere. De rev klærne av ham, slo ham og dro av sted, mens de etterlot ham halvdød.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste mynt.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
5Og han sa til dem: Hvem blant dere har en venn som han går til midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
13Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
9Så fortalte han denne lignelsen til noen som stolte på seg selv for at de var rettferdige og så ned på andre:
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter der.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en dagslønn på en denar, sendte han dem inn i vingården sin.
21Så kom Peter til ham og sa: Herre, hvor ofte skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
2Og en romersk offisers tjener, som var kjær for ham, var syk og nær ved å dø.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i prakt hver dag.