Matteus 25:14
Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
Det er som en mann som reiste utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For it will be like a man going on a journey, who called his own servants and entrusted his belongings to them.
For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
Thi ligesom et Menneske, der vilde drage udenlands, kaldte sine Tjenere og overantvordede dem sit Gods,
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land. Han kalte sine tjenere til seg og betrodde dem sine eiendeler.
For the kingdom of heaven is like a man traveling to a far country, who called his own servants and entrusted his goods to them.
Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
Lykwyse as a certeyne ma redy to take his iorney to a straunge coutre called his servautes and delivered to them his gooddes.
Like wyse as a certayne ma ready to take his iourney into a straunge countre, called his seruautes, and delyuered his goodes vnto the.
For the kingdome of heauen is as a man that going into a strange countrey, called his seruants, and deliuered to them his goods.
Lykewyse, as a certayne man, redy to take his iourney into a straunge countrey, called his owne seruauntes, and delyuered vnto them his goodes.
¶ ‹For› [the kingdom of heaven is] ‹as a man travelling into a far country,› [who] ‹called his own servants, and delivered unto them his goods.›
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
`For -- as a man going abroad did call his own servants, and did deliver to them his substance,
For `it is' as `when' a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For [it is] as [when] a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For it is as when a man, about to take a journey, got his servants together, and gave them his property.
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
The Parable of the Talents“For it is like a man going on a journey, who summoned his slaves and entrusted his property to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, etter hver enkelt sin evne. Så dro han av sted.
16Den som hadde fått fem talenter, gikk straks ut og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
22Også han som hadde fått to talenter, kom fram og sa: Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
24Til slutt kom han som hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredt.
25Derfor ble jeg redd og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.
26Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
29For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
30Og kast denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tannskjæring.
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
1Himmelriket er lignende en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en dagslønn på en denar, sendte han dem inn i vingården sin.
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
34For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
23Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
44Himmelriket er også som en skatt gjemt i en åker, en skatt som en mann fant og gjemte igjen. I sin glede gikk han og solgte alt han eide og kjøpte åkeren.
45Igjen er himmelriket lik en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
24En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsfolk og reiste bort til et fjernt land for en lang tid.
1Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde et sted for vinpressen, bygde et vakttårn og leide den ut til noen vinbøndene før han dro til et annet land.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
13Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
1Da skal himmelriket være som ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
24Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
33Hør en annen lignelse: En mann plantet en vingård, satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn, og leide den ut til noen vinbønder. Så dro han ut på reise.
34Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
31En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.
25For den som har, skal få, og den som ikke har, fra ham skal til og med det han har bli tatt.»
26Han sa: «Guds rike er som når en mann sår korn i jorden.
45Hvem er da den tro og kloke tjeneren, som hans herre har satt over sitt hus for å gi dem mat i rett tid?
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
21Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
20En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.