Lukas 8:6
Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og det skjøt straks opp, men visnet fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og da det skjøt opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på stein; og så snart det sprang opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
Og noe falt på steinete grunn; det spirte opp, men tørket bort fordi det ikke hadde noe fuktighet.
Og noe falt på en stein; og så snart det spiret opp, visnet det raskt, fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
Og annet falt på steingrunn, og da det skjøt opp, visnet det bort fordi det ikke hadde væte.
Noe falt på steingrunn, og da det spirte opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
Noe frø falt på steinete jord, og så snart det spirede, visnet det bort fordi jorda manglet fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
Noe falt på steingrunn. Det spirte opp, men visnet fordi det ikke hadde fuktighet.
Other seed fell on rocky ground, and when it grew up, it withered because it had no moisture.
Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Og Noget faldt paa Klippen; og der det voxte op, visnede det, fordi det ikke havde Vædske.
And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.
Og noe falt på steingrunn; og så snart det spiret opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
And some fell on rock; and as soon as it sprang up, it withered away, because it lacked moisture.
Noe annet falt på klippen, og straks det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det sprang opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
Andre frø falt på steingrunn; det vokste opp, men visnet straks fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn, og da det kom opp, visnet det bort fordi det manglet fuktighet.
And{G2532} other{G2087} fell{G4098} on{G1909} the rock;{G4073} and{G2532} as soon as it grew,{G5453} it withered away,{G3583} because{G1223} it{G3588} had{G2192} no{G3361} moisture.{G2429}
And{G2532} some{G2087} fell{G4098}{(G5627)} upon{G1909} a rock{G4073}; and{G2532} as soon as it was sprung up{G5453}{(G5651)}, it withered away{G3583}{(G5681)}, because{G1223} it lacked{G3361}{G2192}{(G5721)} moisture{G2429}.
And some fell on ston and assone as it was spronge vp it widdred awaye because it lacked moystnes.
And some fell on stone, and whan it was spronge vp, it wythred awaye, because it had no moystnesse.
And some fell on the stones, and when it was sprong vp, it withered away, because it lacked moystnesse.
And some fell on stones, and assoone as it was sprong vp, it withered away, because it lacked moystnes.
‹And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.›
Other seed fell on the rock, and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
`And other fell upon the rock, and having sprung up, it did wither, through not having moisture.
And other fell on the rock; and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
And other fell on the rock; and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
And some went on the rock, and when it came up it became dry and dead because it had no water.
Other seed fell on the rock, and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
Other seed fell on rock, and when it came up, it withered because it had no moisture.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og noe falt blant torner; tornene vokste opp med det og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og vokste opp og bar hundrefoldig frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, la ham høre.
9 Hans disipler spurte ham: Hva betyr denne lignelsen?
3 «Lytt! Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8 Men noe falt i god jord og ga avling; det vokste og økte, og brakte fram noen tretti, noen seksti, og noen hundre fold.»
3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og mens han sådde, falt noe korn på veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steingrunn, der det var lite jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var grunn.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.
7 Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord, og det bar frukt, hundrefold, sekstifold og trettifold.
5 En såmann gikk ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veien; og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
11 Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra hjertene deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
14 Det som falt blant tornene, er de som hører, men som kveles av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke fullmoden frukt.
15 Men det som falt i god jord, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, bevarer det og bærer frukt i utholdenhet.
14 Såmannen sår ordet.
15 De ved veikanten er de der ordet blir sådd, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16 På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: De hører ordet og tar straks imot det med glede.
17 Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18 Andre igjen er de som blir sådd blant torner: De hører ordet,
19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20 Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti, noen seksti og noen hundre fold.»
18 Så hør da lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører ordet om riket, men ikke forstår det, kommer Den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans; dette er den som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23 Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det, og som bærer frukt, en hundrefold, en sekstifold og en trettifold.
12 Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
7 For jorden som drikker inn regnet som ofte kommer over den, og bærer markens vekster som passer for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
8 Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær en forbannelse; dens endelikt er å brennes.
26 Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
31 Det er som et sennepsfrø, som når det sås i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden.
32 Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
26 Han sa: «Guds rike er som når en mann sår korn i jorden.
25 Regnet øste ned, flomvannene kom, og vindene blåste og slo mot huset, men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
8 Selv om røttene eldes i jorden, og stubben dør i bakken;
28 Jorden bærer grøde av seg selv; først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
10 Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
8 Den var plantet i god jord ved store vann, for at den skulle bære grener og bære frukt, og bli en flott vin.
6 Og det vokste, og ble en utbredt lav vin, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: så ble det til en vin, og bar grener og sendte skudd.
4 Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
20 Neste morgen, da de gikk forbi, så de at fikentreet hadde tørket helt opp, fra roten.