Markus 7:28
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og ba ham, Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de tapte får av Israels hus.
25Men hun kom og tilba ham og sa: Herre, hjelp meg.
26Han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og gi det til hundene.
27Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
28Da svarte Jesus henne: Kvinne, din tro er stor; det bli som du vil! Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
25For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, en syrofønikisk av folk; og hun ba ham om å drive djevelen ut av hennes datter.
27Men Jesus sa til henne: La barna først bli mettet; for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
21og ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Dessuten kom hundene og slikket sårene hans.
29Og han sa til henne: For denne ordets skyld, gå din vei; djevelen har forlatt din datter.
30Og da hun kom til huset sitt, fant hun djevelen ute, og datteren lå på sengen.
27Hun sa til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skulle komme til verden.
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svin, så de ikke tråkker dem ned og snur seg mot dere og river dere i stykker.
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
34Da sa han til henne: Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær fri fra din plage.
35Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
27Mens han talte, ropte en kvinne i mengden til ham og sa: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet.
28Men han sa: Ja, heller, salige er de som hører Guds ord og holder det.
28Hun sa: Hvis jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
4Disiplene svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Syv.
6Han ba folket sette seg på bakken, og han tok de syv brødene, takket, brøt dem, og ga dem til disiplene for å sette foran dem, og de satte dem foran folket.
7De hadde også noen få små fisk, og han velsignet dem og sa at disse også skulle settes foran dem.
55Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
21Han spurte henne: Hva ønsker du? Hun sa til ham: Gi at disse mine to sønner kan sitte, den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre, i ditt rike.
35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36Så tok han de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
15Da en av gjestene hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal spise brød i Guds rike.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
43Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
31Imens ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis.
23og bad innstendig: Min lille datter er nær døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og få leve.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
34De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
44Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du ba om, og ennå er det plass.
31Folkemengden irettesatte dem fordi de skulle tie stille, men de ropte enda høyere og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
13Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker – med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: Talitha kumi, som betyr: Lille jente, jeg sier deg, stå opp.
16og sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus sa til dem: Ja, har dere aldri lest, Fra barns og spedbarns munn har du beredt deg lovsang?