Matteus 14:28
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter replied, 'Lord, if it is You, command me to come to You on the water.'
Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
Men Peder svarede ham og sagde: Herre, dersom det er dig, da byd mig komme til dig paa Vandet.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
And Peter answered him and said, Lord, if it is you, command me to come to you on the water.
Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
Peter answered him, & saide: LORDE, yf it be thou, byd me come vnto the vpon ye water.
Then Peter answered him, and saide, Master, if it be thou, bid me come vnto thee on the water.
Peter aunswered hym, and sayde: Lorde, yf it be thou, byd me come vnto thee, on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
And Peter answering him said, `Sir, if it is thou, bid me come to thee upon the waters;'
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto the upon the waters.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.
And Peter, answering, said to him, Lord, if it is you, give me the order to come to you on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Peter said to him,“Lord, if it is you, order me to come to you on the water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa: Kom. Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.
31Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
33Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.
26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
29Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte ham: Du er Messias.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her; om du vil, la oss lage tre hytter her: en til deg, en til Moses, og en til Elia.
48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
6Så kom han til Simon Peter. Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
15Han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
16Da svarte Simon Peter og sa: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen han hadde tatt av seg, og kastet seg i sjøen.
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
68Simon Peter svarte ham: Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.
26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.
27Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
28Da begynte Peter å si til ham: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.
20Så sa han til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
29Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil jeg ikke.
8Da Simon Peter så dette, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
36Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå; men du skal følge meg senere.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
28Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
33Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg klar til å gå både i fengsel og i døden.
5Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter: én for deg, én for Moses, og én for Elia.
21Da Peter så ham, spurte han Jesus: «Herre, hva med ham?»
22En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Dra ut på dypet, og kast ut garnene deres for å få fisk.
5Simon svarte: Mester, vi har slitt hele natten uten å få noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
24Simon Peter gjorde tegn til ham for å spørre hvem han mente.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham, og sa: «Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.»
27Da svarte Peter og sa til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da få?»
28Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.