Lukas 8:24

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Norsk King James

    Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • o3-mini KJV Norsk

    Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And{G1161} they came to him,{G4334} and awoke{G1326} him,{G846} saying,{G3004} Master,{G1988} master,{G1988} we perish.{G622} And{G1161} he awoke,{G1453} and rebuked{G2008} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water:{G5204} and{G2532} they ceased,{G3973} and{G2532} there was{G1096} a calm.{G1055}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And{G1161} they came to him{G4334}{(G5631)}, and awoke{G1326}{(G5656)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Master{G1988}, master{G1988}, we perish{G622}{(G5731)}. Then{G1161} he arose{G1453}{(G5685)}, and rebuked{G2008}{(G5656)} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water{G5204}: and{G2532} they ceased{G3973}{(G5668)}, and{G2532} there was{G1096}{(G5633)} a calm{G1055}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Webster's Bible (1833)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
  • Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne, irettesatte feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og pleiet dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss;
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: Mester, vi har slitt hele natten uten å få noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
  • Joh 2:2-6 : 2 Også Jesus og disiplene hans var invitert til bryllupet. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin. 4 Jesus svarte henne: Kvinne, hva vil du at jeg skal gjøre? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Gjør det han sier til dere. 6 Der sto det seks vannkar av stein, slik som jødenes renselsesskikker krevde, hver på to eller tre anker.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort. 8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød. 27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
  • Sal 142:4-5 : 4 Jeg så til min høyre hånd, og så, men det var ingen som ville kjenne meg: min tilflukt sviktet meg; ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE: Jeg sa, Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
  • Klag 3:54-56 : 54 Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23 Da han hadde gått ombord i en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

    25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

    27 Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»

    36 De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.

    37 Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22 En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26 De kom til landet til gadarenerne, som ligger på motsatt side av Gallilea.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.

    26 Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

    28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.

    29 Han sa: Kom. Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

    31 Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Og da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33 Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34 Og da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17 gikk ombord i en båt og satte kursen mot Kapernaum over sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18 Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

    21 Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • Sal 107:29
    76%

    29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

  • Matt 17:7
    73%

    7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • Sal 107:25
    73%

    25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

  • Jona 1:15
    73%

    15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • Jona 1:6
    72%

    6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Apg 27:41
    72%

    41 De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.

  • Apg 27:14
    72%

    14 Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.

  • Luk 5:7
    72%

    7 De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • Jona 1:4
    72%

    4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

  • Mark 8:13
    72%

    13 Han forlot dem, gikk inn i båten igjen og dro over til den andre siden.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.