Apostlenes gjerninger 27:41

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

  • NT, oversatt fra gresk

    Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

  • Norsk King James

    Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

  • gpt4.5-preview

    Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But the ship struck a sandbar and ran aground. The bow stuck fast and would not move, and the stern began to break apart under the pounding of the waves.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men de dreve ind paa en Grund, som havde Dyb paa begge Sider, og stødte an med Skibet; og Forstavnen borede sig fast og stod ubevægelig, men Bagstavnen sloges sønder af Bølgernes Magt.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And falling into a ple where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.

  • KJV 1769 norsk

    De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

  • KJV1611 – Modern English

    And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the bow stuck fast, and remained immovable, but the stern was broken up by the violence of the waves.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    But they chaunsed on a place which had the see on bothe the sydes and thrust in the ship. And the foore parte stucke fast and moved not but ye hynder brake with the violence of the waves.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan we chaunced on a place which had the see on both the sydes, the shippe dasshed vpon it. And the fore parte abode fast vnmoued, but the hynder parte brake thorow the violence of the wawes.

  • Geneva Bible (1560)

    And when they fell into a place, where two seas met, they thrust in the ship: and the forepart stucke fast, and could not be moued, but the hinderpart was broken with the violence of the waues.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when they fell into a place which had the sea on both sydes, they thrust in the shippe: And the forepart stucke fast & moued not, but the hynder part brake with the violence of the waues.

  • Authorized King James Version (1611)

    And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.

  • Webster's Bible (1833)

    But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and having fallen into a place of two seas, they ran the ship aground, and the fore-part, indeed, having stuck fast, did remain immoveable, but the hinder-part was broken by the violence of the waves.

  • American Standard Version (1901)

    But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence `of the waves'.

  • American Standard Version (1901)

    But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence [of the waves] .

  • Bible in Basic English (1941)

    And coming to a point between two seas, they got the ship to land; and the front part was fixed in the sand and not able to be moved, but the back part was broken by the force of the waves.

  • World English Bible (2000)

    But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But they encountered a patch of crosscurrents and ran the ship aground; the bow stuck fast and could not be moved, but the stern was being broken up by the force of the waves.

Henviste vers

  • Esek 27:26 : 26 Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
  • Esek 27:34 : 34 Når du blir ødelagt av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i deg falle.
  • Apg 27:17 : 17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
  • Apg 27:26-29 : 26 Men vi må bli kastet på en viss øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner. 29 I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en natt og en dag har jeg tilbrakt på dypet; 26 på reiser ofte, i farer på vannene, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedninger, i byer, i ørkener, på havet, blant falske brødre;
  • 1 Kong 22:48 : 48 Josjafat bygde skip i Tarsis for å dra til Ofir etter gull, men de dro ikke, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
  • 2 Krøn 20:37 : 37 Da profeterte Elieser, Dodavas sønn fra Maresa, mot Josjafat og sa: På grunn av at du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Og skipene ble knust og var ikke i stand til å dra til Tarsis.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.

    40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.

  • 83%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.

    8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.

    9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.

    12Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.

    15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.

    16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.

    19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.

    20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.

    21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.

  • 82%

    26Men vi må bli kastet på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.

    30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.

    31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.

  • 81%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 80%

    42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.

    43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.

    44De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.

  • 78%

    37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • 26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.

  • 24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.

  • 76%

    23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • 75%

    1Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.

  • 4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

  • 24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

  • 34Når du blir ødelagt av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i deg falle.

  • 32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.

  • 18Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.

  • 7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 29Og alle som handterer årene, sjøfolkene og alle styrmennene på sjøen, skal gå ned fra skipene sine, de skal stå på land.

  • 1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.

  • 4Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.