Apostlenes gjerninger 27:41
De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
But the ship struck a sandbar and ran aground. The bow stuck fast and would not move, and the stern began to break apart under the pounding of the waves.
Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
Men de dreve ind paa en Grund, som havde Dyb paa begge Sider, og stødte an med Skibet; og Forstavnen borede sig fast og stod ubevægelig, men Bagstavnen sloges sønder af Bølgernes Magt.
And falling into a ple where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the bow stuck fast, and remained immovable, but the stern was broken up by the violence of the waves.
Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
But they chaunsed on a place which had the see on bothe the sydes and thrust in the ship. And the foore parte stucke fast and moved not but ye hynder brake with the violence of the waves.
And whan we chaunced on a place which had the see on both the sydes, the shippe dasshed vpon it. And the fore parte abode fast vnmoued, but the hynder parte brake thorow the violence of the wawes.
And when they fell into a place, where two seas met, they thrust in the ship: and the forepart stucke fast, and could not be moued, but the hinderpart was broken with the violence of the waues.
And when they fell into a place which had the sea on both sydes, they thrust in the shippe: And the forepart stucke fast & moued not, but the hynder part brake with the violence of the waues.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
and having fallen into a place of two seas, they ran the ship aground, and the fore-part, indeed, having stuck fast, did remain immoveable, but the hinder-part was broken by the violence of the waves.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence `of the waves'.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence [of the waves] .
And coming to a point between two seas, they got the ship to land; and the front part was fixed in the sand and not able to be moved, but the back part was broken by the force of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
But they encountered a patch of crosscurrents and ran the ship aground; the bow stuck fast and could not be moved, but the stern was being broken up by the force of the waves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.
12Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
26Men vi må bli kastet på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
44De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
1Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.
4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
34Når du blir ødelagt av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i deg falle.
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
18Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
29Og alle som handterer årene, sjøfolkene og alle styrmennene på sjøen, skal gå ned fra skipene sine, de skal stå på land.
1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
4Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.