Salmenes bok 107:29

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 8:26 : 26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.
  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.
  • Jona 1:15 : 15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
  • Mark 4:39-41 : 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
  • Luk 8:23-25 : 23 Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare. 24 De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    30 Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.

    31 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

  • 83%

    23 De som farer til sjøs i skip, som driver handel på de store vannene.

    24 De ser Herrens gjerninger og hans under i havdypet.

    25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

    26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.

    27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.

    28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

  • 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.

  • 9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.

  • 81%

    37 Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»

  • 78%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 78%

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

    27 Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!

  • 15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 76%

    23 Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24 De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

    25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • 32 Og da de kom inn i båten, la vinden seg.

  • 24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

  • 29 Når han gir fred, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Hvorvidt dette skjer med en nasjon eller med et enkelt menneske,

  • 7 Han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden ut fra sine lagerrom.

  • 7 Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang.

  • 4 Herren i det høye er mektigere enn larmen fra mange vanner, ja, mektigere enn havets veldige bølger.

  • 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

  • 31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å bli som en salvegryte.

  • 12 Han deler havet med sin kraft, og ved sin forstand knuser han de stolte.

  • 16 Når han lar sin røst høres, er det et mangfold av vann i himlene; og han får damp til å stige opp fra jordens ender: han lager lyn med regn, og fører vinden ut av sine forråd.

  • 13 Når han lar sin røst høre, er det et brus av vann i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet, og bringer vinden ut fra sine lagre.

  • 16 Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;

  • 7 Han samler havets vann som en haug, han legger dypene i forråd.

  • 7 La havet bruse med alt som er i det; verden og de som bor der.

  • 70%

    9 Han gjør ende på kriger over hele jorden; han bryter buer og splitter spyd; han brenner vogner opp med ild.

    10 Vær stille og vit at jeg er Gud; jeg skal bli opphøyet blant folkeslagene, jeg skal bli opphøyet på jorden.

  • 18 Han sender ut sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, og vannene flyter.

  • 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.

  • 16 Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.

  • 15 slik forfølg dem med din storm og skrem dem med ditt uvær.

  • 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

  • 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 8 Jeg ville skynde meg å slippe unna fra den ville stormen og uværet.

  • 8 Ild og hagl, snø og damp, stormende vind som utfører hans ord.

  • 30 Se, han sprer sitt lys over det, og dekker havets bunn.

  • 20 Redsler griper ham som vann, en stormfører river ham bort om natten.