Nehemja 5:8
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi maktet, kjøpt fri våre jødiske brødre som var blitt solgt til fremmede folk. Vil dere nå selv selge deres brødre, og de skal bli solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: 'Vi, så langt vi har kunnet, har kjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Men dere selger til og med deres egne brødre—de blir solgt til oss?' Da ble de stille, for de hadde ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
I said to them, 'We have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations, as much as we were able. Now, you are selling your own people, only for them to be sold back to us!' They stayed silent, unable to say a word.
Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
Og jeg sagde til dem: Vi, vi have gjenkjøbt vore Brødre, Jøderne, de, som vare solgte til Hedningerne, efter vor Formue, og I, I ville ogsaa sælge eders Brødre, eller skulle de sælges til os? da taug de og fandt intet Svar (derpaa).
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
And I said to them, According to our ability, we have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations; and will you even sell your brethren, or should they be sold to us? Then they were silent and found nothing to answer.
Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
And I said{H559} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069} our brethren{H251} the Jews,{H3064} that were sold{H4376} unto the nations;{H1471} and would ye even sell{H4376} your brethren,{H251} and should they be sold{H4376} unto us? Then held they their peace,{H2790} and found{H4672} never{H1697} a word.
And I said{H559}{(H8799)} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069}{(H8804)} our brethren{H251} the Jews{H3064}, which were sold{H4376}{(H8737)} unto the heathen{H1471}; and will ye even sell{H4376}{(H8799)} your brethren{H251}? or shall they be sold{H4376}{(H8738)} unto us? Then held they their peace{H2790}{(H8686)}, and found{H4672}{(H8804)} nothing{H1697} to answer.
and sayde vnto them: We (after oure abilyte) haue boughte oure brethren the Iewes, which were solde vnto the Heythen. And wyl ye sell youre brethren, whom we haue boughte vnto vs? Then helde they their peace, & coulde fynde nothinge to answere.
And I said vnto them, We (according to our abilitie) haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: and will you sell your brethren againe, or shall they be solde vnto vs? Then helde they their peace, and could not answere.
And saide vnto them: We after our habilitie haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: And wyll you sell your brethre againe, and shall they be solde vnto vs? Then held they their peace, and coulde finde nothing to aunswere.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing [to answer].
I said to them, We after our ability have redeemed our brothers the Jews, that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us? Then held they their peace, and found never a word.
and say to them, `We have acquired our brethren the Jews, those sold to the nations, according to the ability that `is' in us, and ye also sell your brethren, and they have been sold to us!' and they are silent, and have not found a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said to them, We have given whatever we were able to give, to make our brothers the Jews free, who were servants and prisoners of the nations: and would you now give up your brothers for a price, and are they to become our property? Then they said nothing, answering not a word.
I said to them, "We, after our ability, have redeemed our brothers the Jews that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us?" Then they held their peace, and found never a word.
I said to them,“To the extent possible we have bought back our fellow Jews who had been sold to the Gentiles. But now you yourselves want to sell your own countrymen, so that we can then buy them back!” They were utterly silent, and could find nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
2 Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
3 Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
4 Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
5 Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6 Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
7 Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
9 Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere kan kreve penger og korn av dem, men la oss avstå fra denne renten.
11 Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, samt den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd.
12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge en ed på at de ville gjøre etter dette løftet.
4 For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.
8 La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9 Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
10 Vi spurte også om deres navn, for å kunne underrette deg, så vi kunne skrive ned navnene på de mennene som var deres ledere.
11 Og slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygget mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
16 Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
31 Om folket i landet skulle komme med varer eller korn for å selge på sabbaten, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på en hellig dag. Vi lovet også å ettergi alle slags krav det sjuende året.
3 På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4 Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
5 Men øyet til deres Gud var over jødenes eldste, slik at de ikke kunne stoppe dem før saken nådde Darius. Og så svarte de ved brev angående denne saken.
20 Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
16 Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18 Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
9 For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
10 Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?
11 Hør derfor på meg og gi fangene, som dere har tatt av deres brødre, fri igjen, for Herrens vrede er over dere.
6 For at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sandaler; ja, og selge avfallshveten?
2 Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
25 Og veide opp til dem sølvet, gull, og karene, som var offergaven til vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel som var til stede, hadde gitt som gave.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
27 Skal vi da lytte til dere og gjøre all denne store ondskapen ved å bryte Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
7 Se, jeg vil reise dem opp fra det stedet dere har solgt dem til, og vil bringe gjengjeldelsen tilbake over deres egne hoder.
11 Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
2 Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
4 Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyros og Sidon, og alle kystlandene av Filisterlandet? Vil dere gjengjelde meg? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt og snart bringe gjengjeldelsen tilbake over deres egne hoder.
12 Du selger ditt folk for ingenting og øker ikke din rikdom med prisen deres.
15 Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
15 Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
21 Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
8 Videre gir jeg en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene for byggingen av dette Guds hus: At utgifter skal bli dekket av kongens eiendom, også av tributter på denne siden av elven, til disse menn slik at de ikke blir hindret.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
17 Jeg sendte dem med beskjed til Iddo, som var lederen i stedet Kasifja, og jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinimene, på stedet Kasifja, for å føre til oss tjenere for vår Guds hus.