Nehemja 9:34
Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke fulgt din lov, ikke hørt etter dine bud og vitnesbyrd, som du advarte dem med.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem.
Verken våre konger, prinsene, prester eller fedre har holdt din lov eller hørt etter dine bud og dine vitnesbyrd, som du uttalte mot dem.
Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
Our kings, leaders, priests, and ancestors did not obey Your law or pay attention to Your commandments and warnings You gave them.
Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke holdt din lov. De ga ikke akt på dine bud og advarsler som du ga dem.
Og vore Konger, vore Fyrster, vore Præster og vore Fædre have ikke gjort (efter) din Lov, ikke heller givet Agt paa dine Bud og dine Vidnesbyrd, som du lod vidne for dem.
ither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearked unto thy commandments and thy testimonies, wherewith thou didst testify against them.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, og har ikke hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Neither have our kings, our princes, our priests, nor our forefathers kept Your law, nor heeded Your commandments and Your testimonies, which You testified against them.
Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem.
Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem.
Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem.
neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened unto thy commandments and thy testimonies wherewith thou didst testify against them.
Neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened unto thy commandments and thy testimonies, wherewith thou didst testify against them.
As for vs, we haue bene vngodly, and or kynges, prynces, prestes & fathers haue not done after yi lawe, ner regarded yi comaundementes, & thy earnest exhortacios wherwith thou hast exhorted them,
And our kings and our princes, our Priests and our fathers haue not done thy Lawe, nor regarded thy commandements nor thy protestations, wherewith thou hast protested among them.
And our kinges, and our princes, our priestes, and our fathers, haue not done thy lawe, nor regarded thy commaundementes, and thy earnest exhortations, wherewith thou hast exhorted them,
Neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened unto thy commandments and thy testimonies, wherewith thou didst testify against them.
neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept your law, nor listened to your commandments and your testimonies with which you did testify against them.
and our kings, our heads, our priests, and our fathers, have not done Thy law, nor attended unto Thy commands, and to Thy testimonies, that Thou hast testified against them;
neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened unto thy commandments and thy testimonies wherewith thou didst testify against them.
neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened unto thy commandments and thy testimonies wherewith thou didst testify against them.
And our kings, our rulers, our priests, and our fathers have not kept your law or given attention to your orders and your witness, with which you gave witness against them.
neither have our kings, our princes, our priests, nor our fathers, kept your law, nor listened to your commandments and your testimonies with which you testified against them.
Our kings, our leaders, our priests, and our ancestors have not kept your law. They have not paid attention to your commandments or your testimonies by which you have solemnly admonished them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
36Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
38På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
5Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.
6Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet.
7Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
8Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
9Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
10Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene.
11Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham.
12Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
7Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
33Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
9Har dere glemt fedrenes ondskap, Judas kongers ondskap, deres hustruers ondskap, og deres egen ondskap, og deres hustruers ondskap, som de har begått i Juda land og Jerusalems gater?
10De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
29Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
30Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
7Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
17Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
18Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
7Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
23De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, og de fulgte ikke din lov; de gjorde ingenting av det du befalte dem å gjøre, derfor har du latt all denne ulykken komme over dem.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke fulgt min lov.
6Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
19Likevel sendte han profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
13Men Herren vitnet mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og alle seerne, og sa: Vend dere bort fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem:
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
27Din første far syndet, og dine lærere har overtrådt mot meg.
6Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde.
10De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
21Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
42Vi har syndet og gjort opprør: du har ikke tilgitt.