Salmenes bok 71:12
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
O Gud, vær ikke langt fra meg: O min Gud, vær rask til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg, min Gud, kom raskt til min hjelp.
Å Gud, vær ikke fjern fra meg; å min Gud, skynd deg til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
God, do not be far from me; my God, come quickly to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg og hjelp meg!
Gud! vær ikke langt fra mig; min Gud! skynd dig til at hjælpe mig.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg. Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg, min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, kom raskt til min hjelp.
O God, be not far{H8799)} from me: O my God, make haste{H8798)}{H8675)} for my help.
As for me, I wil pacietly abyde allwaye, & wil euer encrease thy prayse.
Goe not farre from me, O God: my God, haste thee to helpe me.
Go not farre from me O Lorde: haste thee O my Lorde to helpe me.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, come quickly to my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, do not remain far away from me! My God, hurry and help me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Skynd deg, Gud, for å redde meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.
21Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
22Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.
19Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
11Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper.
5Men jeg er fattig og i nød; skynd deg til meg, Gud. Du er min hjelp og min redningsmann; Herre, nøl ikke.
13Herre, se nådig til å redde meg: Herre, skynd deg å hjelpe meg.
9Forkast meg ikke i alderdommen; forlat meg ikke når min styrke svikter.
10For mine fiender snakker imot meg, og de som lurer på mitt liv, legger planer sammen,
11og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din nåde:
10Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.
18Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender.
17Men jeg er fattig og i nød; likevel tenker Herren på meg: du er min hjelp og min befrier; vent ikke, min Gud.
22Dette har du sett, Herre; ti ikke stille, Herre, vær ikke langt fra meg.
1HERRE, jeg roper til deg: skynd deg til meg; lytt til min stemme når jeg roper til deg.
2Redd meg i din rettferdighet, og hjelp meg å flykte. Vend øret ditt til meg, og frels meg.
3Vær min faste bolig dit jeg alltid kan komme. Du har gitt påbud om å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
4Redd meg, min Gud, ut av de ondes hånd, ut av hånden til den urettferdige og grusomme mannen.
7Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
1Frels meg, Gud, ved ditt navn, og døm meg ved din styrke.
2Hør min bønn, Gud; lytt til ordene fra min munn.
3For fremmede har reist seg mot meg, og undertrykkere søker mitt liv: de har ikke Gud for øye. Selah.
4Se, Gud er min hjelper: Herren er med dem som støtter meg.
1Hør mitt rop, Gud; lytt til min bønn.
1Å Herre, min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og fri meg ut.
2Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød; vend øret ditt til meg. Når jeg roper, svar meg raskt.
13La dem bli til skamme og gå til grunne, de som er mine sjels fiender; la dem bli dekket av vanære og skam, de som søker min ulykke.
1Fri meg fra mine fiender, min Gud: forsvar meg mot dem som reiser seg mot meg.
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
2Mange sier om min sjel: Det finnes ingen frelse for ham hos Gud. Sela.
1Døm meg, Gud, og ta min sak mot et ugudelig folk; befri meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.
2For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
21Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld; fordi din nåde er god, befri du meg.
1Lytt til min bønn, Gud; gjem deg ikke for min bønn om nåde.
12Gi oss hjelp fra trengselen, for forgjeves er menneskets hjelp.
1Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig; for min sjel stoler på deg. Ja, i skyggen av dine vinger vil jeg søke tilflukt, til disse ulykkene har passert.
11Liv meg opp, Herre, for ditt navns skyld: for din rettferdighets skyld, før min sjel ut av trengsel.
15Mine tider er i dine hender: fri meg fra mine fienders hånd, og fra dem som forfølger meg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.
1Bevar meg, Gud, for jeg stoler på deg.
24Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke fryde seg over meg.
29Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt.
1Gud, min lovsangs Gud, vær ikke stille.
17Vær ikke til frykt for meg: du er min håp på den onde dag.