Johannes' åpenbaring 1:14
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som flammende ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø; og hans øyne var som en flamme av ild;
Hans hode og hår var hvite som ull; og hans øyne var som ildens flamme.
Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
Hans hode og hår var hvitt som ull, som snø, og hans øyne som flammet av ild,
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne som en ildslue;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildflammer.
Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som flammende ild.
His head and hair were white like wool, as white as snow, and His eyes were like a fiery flame.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
Men hans Hoved og Haar var hvidt som hvid Uld, som Snee, og hans Øine som Ildslue,
His head and his hairs we white like wool, as white as snow; and his eyes we as a flame of fi;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som ildsluer.
His head and hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were like a flame of fire;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hans øyne var som en flammes ild.
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildsluer;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, som snø, og øynene hans som ildflammer.
His heed and his heares were whyte as whyte woll and as snowe: and his eyes were as a flame of fyre:
His heed, and his heares were whyte, as whyte woll, & as snowe: and his eyes were as a flamme of fyre:
His head, & heares were white as white wooll, and as snowe, and his eyes were as a flame of fire,
His head, and his heeres were whyte as whyte wooll, and as snowe, and his eyes were as a flambe of fyre.
His head and [his] hairs [were] white like wool, as white as snow; and his eyes [were] as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
and his head and hairs white, as if white wool -- as snow, and his eyes as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, `white' as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, [white] as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
His head and hair were as white as wool, even as white as snow, and his eyes were like a fiery flame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og hans føtter lignet kobber som glødet i en ovn, og hans røst som lyden av mange vann.
16Han hadde i sin høyre hånd syv stjerner, og ut av hans munn kom et skarpt, tveegget sverd, og hans ansikt var som solen skinner i sin kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
11Og jeg så himmelen åpen, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, heter Trofast og Sann, og han dømmer og strider i rettferdighet.
12Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
13Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint, hvitt og rent lin.
15Ut av hans munn gikk et skarpt sverd, så han kunne slå folkene med det. Og han skal styre dem med en jernstav og tråkke Guds, den allmektiges, vredes vinpresse.
10Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en kraftig røst, som en basun,
11som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv ned i en bok og send det til de syv menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamos, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
12Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg syv gullstaker,
13og midt blant de syv stakene en som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel, og rundt brystet med et belte av gull.
9Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
10En ildstrøm fløt ut og utgikk fra ham; tusener på tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.
3Hans utseende var som lyn, og hans klær var hvite som snø.
18Og til engelen for menigheten i Tyatira skriv; Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en flamme av ild, og føtter som skinnende bronse.
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
6Hans kropp var som beryll, ansiktet hadde utseendet som lyn, øynene som flammende lamper, armene og føttene var som polert bronse i fargen, og stemmen hans var som lyden av en stor menneskemengde.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet Menneskesønnen, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
26Og over kvelvet som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, i utseende som en safirsten; og på det som lignet tronen, var det noe som så ut som en menneskelig skikkelse, over den.
27Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.
11Hans hode er som det mest rene gull, hans lokker er buskete, og svarte som en ravn.
12Øynene hans er som dueøyne ved vannstrømmer, vasket i melk, behagelig plassert.
1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sions berg, og med ham hundre og førtifire tusen som hadde sin Fars navn skrevet i pannen.
3Hans klær ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen vasker på jorden kan gjøre dem så hvite.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky: og en regnbue var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
4Johannes til de syv menighetene som er i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er, og som var, og som skal komme; og fra de syv ånder som er foran hans trone;
5Og fra Jesus Kristus, som er det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Ham som elsket oss og vasket oss fra våre synder i sitt eget blod,
3Og han som satt der, lignet en jaspis og en karneolstein; og det var en regnbue rundt tronen, som i synet var lik smaragd.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham; og alle jordens folk skal sørge på grunn av ham. Ja, amen.
6Og jeg så, midt foran tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, sto et Lam som hadde blitt slaktet, med sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder utsendt over hele jorden.
13Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?
14Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen og har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.
2Da så jeg en skikkelse som lignet ild. Fra midjen og nedover var det som ild, og fra midjen og oppover var det som glansen av rav.
2Og han ble forvandlet foran dem: hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
5Og fra tronen kom det lyn og torden og røster: og det var syv brennende lamper foran tronen, som er Guds syv ånder.
6Og foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall: og midt i tronen, og rundt om tronen, var fire skapninger fulle av øyne foran og bak.
7Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen lik en kalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
17Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem, hadde brynjer av ild, og av safir, og svovel. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnen deres kom det ut ild, røyk og svovel.
2som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, og om alt som han så.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
13Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
18Jeg gir deg råd om å kjøpe av meg gull som er renset i ild, så du kan bli rik; og hvite klær, for at du kan bli kledd, og ikke skammen av din nakenhet vise seg; og salve dine øyne med salve, så du kan se.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
11fylt av Guds herlighet. Lyset fra den var som en edelsten, klar som en jaspis, skinnende som krystall.
5Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.