1 Krønikebok 19:9
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.
The Ammonites came out and lined up for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the open field.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.
Og Ammons Børn droge ud og rustede sig til Krig for Døren af Stadens (Port); men Kongerne, som vare komne, vare alene paa Marken.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.
And the children of Ammon came out, and set the battle in array before the gate of the city; and the kings that came were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, og kongene som hadde kommet, stod for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
And the childre of Ammon were gone forth, and prepared them selues to the battayll before the gate of the cite. But the kynges yt were come, kepte them asyde in the felde.
And the children of Ammon came out, and set their battell in aray at the gate of the citie; the Kings that were come, were by them selues in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put them selues in aray to battayle before the gate of the citie: And ye kinges that were come, kept them by them selues backe in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come [were] by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
and the sons of Ammon come out and set battle in array at the opening of the city, and the kings who have come `are' by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
So the children of Ammon came out and put their forces in position on the way into the town; and the kings who had come were stationed by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
The Ammonites marched out and were deployed for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
8Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken.
9Da Joab så at slaglinjen var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste soldatene i Israel og stilte opp mot arameerne.
10Resten av folket overga han i ledelsen til Abisjai, sin bror, og han stilte dem opp mot ammonittene.
6Da Ammons barn innså at de hadde gjort seg stinkende for David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie vognmenn og ryttere fra Mesopotamia, Aram-maaka og Soba.
7Så de leide seg trettito tusen vogner, og kongen av Maaka med sitt folk; de kom og slo leir foran Medeba. Ammons barn samlet seg fra byene sine og kom til kamp.
8Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
10Da Joab så at slaget var satt mot ham foran og bak, valgte han ut av alle Israels dyktige menn og stilte dem mot syrerne.
11Og resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot Ammons barn.
12Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
15Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
16Da syrerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de bud og trakk syrerne som var bortenfor elven, og Sjofak, sjefen for Hadadesers hær, gikk foran dem.
17Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.
13Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
1Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
1Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære rustning og oppover, og de stilte seg ved grensen.
20David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
21Israel og filisterne stilte seg i slagorden, hær mot hær.
1Da året var omme, på den tiden da kongene drar ut i krig, ledet Joab hæren ut og herjet landet til ammonittene, og han kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabba og ødela byen.
19Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
19Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.
26Joab kjempet mot ammonittenes by Rabbah og tok den kongelige byen.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
5Da samlet de seg, de fem kongene av amorittene, kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakisj, kongen av Eglon, de og alle deres hærer, og slo leir foran Gibeon og kjempet mot det.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå i kamp mot Israels barn.
11Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; de fikk ingen vinning av sølv.
19Så gikk de unge mennene av lederne i provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»
3Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
1Da alle kongene på denne siden av Jordan, i fjellene, dalene og langs hele kysten av det store havet mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene hørte om dette,
2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel med en forent front.
21Edom, Moab og Ammonittenes barn;
19Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.
17Da David fikk høre om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
5Alle disse kongene samlet seg, kom og slo leir ved vannene i Merom for å kjempe mot Israel.
22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.
14Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.
23Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
16Av Benjamins og Judas barn kom de til festningen hos David.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
20Marker en vei, slik at sverdet kan komme til Rabbat i Ammon, og til Juda i det befestede Jerusalem.