2 Krønikebok 18:34
Og kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Og kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
The battle raged throughout the day, and the king of Israel propped himself up in his chariot facing the Arameans until evening. Then, at sunset, he died.
Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Israels Konge stod i Vognen mod de Syrer indtil Aftenen; og han døde ved den Tid, som Solen gik ned.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
And the battle increased that day; however, the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening, and about the time of sunset he died.
Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Men slaget ble mer voldsomt etter hvert som dagen gikk; og Israels konge ble holdt oppe i sin krigsvogn mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang var han død.
And the battayll was sore the same daye. And the kynge of Israel stode vpon his charet agaynst the Syrians vntyll the euenynge, and dyed wha the Sonne wente downe.
And the battel increased that day: and the King of Israel stood still in his charet against the Aramites vntil euen, and dyed at the time of the sunne going downe.
And the battel increased that day: Howbeit the king of Israel caused his charet to stand still against the Syrians vntill euen: And about the time of the sunne goyng downe, he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed [himself] up in [his] chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
The battle increased that day: however the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increaseth on that day, and the king of Israel hath been stayed up in the chariot over-against Aram till the evening, and he dieth at the time of the going in of the sun.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
But the fight became more violent while the day went on; and the king of Israel was supported in his war-carriage facing the Aramaeans till the evening; and by sundown he was dead.
The battle increased that day. However the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening; and about the time of the going down of the sun, he died.
While the battle raged throughout the day, the king of Israel stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening as the sun was setting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
35Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
36Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
38De vasket vognen ved Samarias dam, og hundene slikket blodet hans, og skjørtene ble vasket, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt.
28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
31Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
32For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann spente en bue uten bestemt mål og traff Israels konge mellom bindeleddene i rustningen. Da sa han til vognen sin: «Vend om, før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
20De slo hver sin mann, og syrierne flyktet; og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen av Syria, flyktet til hest med rytterne.
21Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom og se hva du gjør; for når året er omme, vil kongen av Syria dra opp mot deg.
28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
29De slo leir, den ene mot den andre, i syv dager. Og slik var det, at på den syvende dag kom slaget; og Israels barn slo av syrerne hundre tusen fotsoldater på en dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.
28Og han dro med Joram, Akabs sønn, til krigen mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead; og syrerne såret Joram.
29Kongen Joram dro tilbake for å bli helbredet i Jisreel for sårene som syrerne hadde påført ham i Rama, da han sloss mot Hasael, kongen av Syria. Og Ahasja, sønn av Joram, kongen av Juda, gikk ned for å se etter Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
17Da David fikk høre om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18Arameerne flyktet for israelittene, og David drepte mennene fra syv hundre av arameernes vogner og førti tusen ryttere. Han slo også Shobach, lederen for deres hær, som døde der.
14Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av sårene han fikk ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
1Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
8Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
15Den neste dag tok han et teppe, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
24Og Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.
17Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.
18Men syrerne flyktet for Israel; David drepte av syrerne syv tusen menn som kjempet i vogner, og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærsjefen.
16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
17Og han døde ifølge Herrens ord, som Elia hadde talt. Joram ble konge etter ham i det andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
16De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
5Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
7Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
43Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.
24For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.
29Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
26Det skjedde ved årets omvending, at Benhadad talte syrerne, og dro opp til Aphek, for å kjempe mot Israel.
10Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
22Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.