2 Kongebok 22:20
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. De brakte kongen bud tilbake.
Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
Se derfor, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal få hvile i din grav; og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de kom tilbake med nyheter til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine forfedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. Så ga de kongen rapporten tilbake.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
«Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal gå inn i graven i fred; dine øyne skal ikke få se alt det onde jeg vil påføre dette stedet.» Og de brakte budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
Therefore, behold, I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster that I am going to bring upon this place.’” Then they brought back word to the king.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
Derfor, see, jeg vil samle dig til dine Fædre, og du skal samles til din Grav i Fred, og dine Øine skulle ikke see paa al den Ulykke, som jeg vil føre over dette Sted; og de førte Kongen Svar tilbage.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen.
Behold therefore, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered into your grave in peace; and your eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til graven i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet. Og de bragte dette svaret til kongen.
Derfor vil jeg la deg forenes med dine fedre, så du blir begravet i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil sende over dette stedet. Så de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
therfore wyll I gather the vnto thy fathers, so yt thou shalt be put in to thy graue in peace, and thine eyes shall not se all the euell that I wyll brynge vpon this place. And they brought the kynge worde agayne.
Beholde therefore, I wil gather thee to thy fathers, & thou shalt be put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euil, which I will bring vpon this place. Thus they brought the King worde againe.
Beholde therefore I wyll receaue thee vnto thy fathers, and thou shalt be put into thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the euill which I wyll bryng vpon this place. And they brought the king worde againe.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place. They brought the king word again.
therefore, lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy grave in peace, and thine eyes do not look on any of the evil that I am bringing in on this place;' and they bring the king back word.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
For this cause I will let you go to your fathers and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place. So they took this news back to the king.
'Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place.'"'" They brought back this message to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
27Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De brakte kongen beskjed.
29Kongen sendte bud og samlet alle de eldste av Juda og Jerusalem.
15Og du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.
5Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og drikke vann, skal ikke din kropp bli begravet i dine fedres grav.
12Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.
31Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: Når jeg dør, begrav meg i den graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans ben.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
30Men la meg hvile med mine fedre, bær meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted. Og Josef sa: Jeg vil gjøre slik du har sagt.
12Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
26Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
24‘Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest opp for Judas konge.’
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Kongen sendte bud, og alle de eldste av Juda og Jerusalem ble samlet hos ham.
3Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.
11Når dine dager er til ende og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
31Det vil skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø: og dine tjenere skal bringe din tjener, vår fars, grå hår ned med sorg til graven.
24Derfor tok hans tjenere ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravd i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
19Han skal få begravelsen til et esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
29Hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer ham en ulykke, vil dere bringe mine grå hår ned i sorg til graven.
21Og du sa til dine tjenere: Ta ham ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
33Og mannen hos deg, som jeg ikke kutter av fra mitt alter, skal få dine øyne til å svinne og ditt hjerte til å sørge. Og hele din husstand vil dø i blomsten av deres alder.
10Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt sårt over den som drar bort, for han skal aldri komme tilbake eller se sitt hjemland igjen.
22Vit derfor med sikkerhet at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.»
1På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene av Judas konger, og knoklene av hans fyrster, og knoklene av prestene, og knoklene av profetene, og knoklene av Jerusalems innbyggere, fra deres graver.
14se, Herren vil slå ditt folk med en stor plage, og dine sønner, dine hustruer og alle dine eiendeler.
10Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
29Han befalte dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg med mine fedre i hulen som er på marken til Efron hetitten,
16De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og hans hus.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
12Når dine dager er fullført, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal komme fra ditt liv, og jeg vil stadfeste hans kongerike.
30Hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Joahas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
1Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
6Så sov Jehoiakim med sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
17Se, Herren vil kaste deg bort i stort fangenskap, og dekke deg grundig.
4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Josef skal lukke dine øyne.»
22De skal føres til Babylon, og der skal de bli inntil den dagen jeg gransker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
28De brakte ham tilbake på hester og begravet ham med hans fedre i Judas by.
13Og når du har sett det, skal du også bli samlet til ditt folk, slik Aron, din bror, ble samlet.