2 Kongebok 25:24
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'
Og Gedaliah ga et løfte til dem og sa til dem: Frykt ikke for å bli tjenerne til kaldéerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon; så skal det gå deg vel.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn, og sa til dem: 'Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere godt.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalia sverget til dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylonkongen, så skal det gå dere bra.»
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedaliah swore an oath to reassure them and their men: 'Do not be afraid of the Chaldean officials. Settle in the land, serve the king of Babylon, and it will go well for you.'
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
Og Gedalja svoer dem og deres Mænd, og sagde til dem: Frygter ikke at være Chaldæernes Tjenere; bliver i Landet og tjener Kongen af Babel, saa skal det gaae eder vel.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
And Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Fear not to be the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redde for kaldeernes tjenere, bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.
Da ga Gedalja deres menn en forsikring og sa, Frykt ikke for kaldeernes tjenere; fortsett å bo i landet under kongen av Babylon, og alt vil gå bra.
And Gedaliah{H1436} sware{H7650} to them and to their men,{H582} and said{H559} unto them, Fear{H3372} not because of the servants{H5650} of the Chaldeans:{H3778} dwell{H3427} in the land,{H776} and serve{H5647} the king{H4428} of Babylon,{H894} and it shall be well{H3190} with you.
And Gedaliah{H1436} sware{H7650}{(H8735)} to them, and to their men{H582}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Fear{H3372}{(H8799)} not to be the servants{H5650} of the Chaldees{H3778}: dwell{H3427}{(H8798)} in the land{H776}, and serve{H5647}{(H8798)} the king{H4428} of Babylon{H894}; and it shall be well{H3190}{(H8799)} with you.
And Godolias sware vnto them & to their men, & sayde vnto them: Feare not ye ye officers of the Caldees, tary in the londe, & submytte youre selues vnto the kynge of Babilon, & ye shal prospere.
And Gedaliah sware to them, & to their men, and sayd vnto them, Feare not to be the seruants of the Caldees: dwell in the land, & serue the King of Babel, and ye shalbe well.
And Gedalia sware to them and to the men whom they had with them, and saide vnto them: Feare not ye because ye are the seruauntes of the Chaldees: dwell in the lande, and serue the king of Babylon, and ye shall be well.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
and Gedaliah sweareth to them, and to their men, and saith to them, `Be not afraid of the servants of the Chaldeans, dwell in the land and serve the king of Babylon, and it is good for you.'
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
Then Gedaliah gave his oath to them and their men, saying, Have no fear because of the servants of the Chaldaeans; go on living in the land under the rule of the king of Babylon, and all will be well.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, "Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans. Dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you."
Gedaliah took an oath so as to give them and their troops some assurance of safety. He said,“You don’t need to be afraid to submit to the Babylonian officials. Settle down in the land and submit to the king of Babylon. Then things will go well for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og nå, se, jeg løslater deg i dag fra lenkene som var på dine hender. Hvis det synes godt for deg å komme med meg til Babylon, kom; jeg vil ta meg av deg. Men hvis det ikke synes godt for deg å komme med meg til Babylon, så bli her. Se, hele landet ligger foran deg: hvor det virker godt og rett for deg å gå, dit kan du gå.
5 Men før han vendte tilbake, sa han: Gå også til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt som guvernør over byene i Juda, og bli der sammen med folket. Eller gå til hvilket som helst sted det føles riktig for deg å gå. Så gav høvdingen over livvakten ham forsyninger og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde der med folket som var igjen i landet.
7 Da alle kommandantene for troppene som var ute på markene, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige av landet, de som ikke var blitt ført bort til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av maakatitten, de og deres menn.
9 Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget overfor dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
10 Når det gjelder meg, se, jeg skal bli i Mispa for å stå til tjeneste for kaldeerne som kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukt og olje, og legg dem i deres kar og bli i byene dere har tatt.
11 Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
22 Folket som var igjen i Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til leder over.
23 Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn.
11 Men det folk som legger nakken under kongen av Babylons åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren, og det skal dyrke det og bo der.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14 Hør derfor ikke på profetenes ord som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26 Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
18 For de fryktet kaldeerne, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt til å styre landet.
11 Frykt ikke for babylonerkongen, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
25 Jeg vil gi deg i hånden på dem som søker ditt liv, og i hånden på dem du frykter, nemlig i hånden på Nebukadnesar, Babels konge, og i hånden på kaldeerne.
26 Jeg vil gi dem i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene til hans tjenere. Etterpå skal det bli bebodd som i fordums tid, sier Herren.
11 Og hele dette landet skal bli en ødemark, en forferdelse; og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.
12 Og når sytti år er fullført, skal jeg straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land, og gjøre det til evige ødemarker.
8 Og det skal skje, at folket og riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke legger nakken under kongen av Babylons åk, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverdet, sulten og pesten, inntil jeg har fortært dem ved hans hånd.
11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, lederen for livvakten, og sa:
12 Ta ham, og se godt etter ham; gjør ham ingen skade, men gjør med ham som han selv ønsker.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke går ut til kongens fyrster i Babylon, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
20 Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
13 Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for troppene som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
24 Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
11 Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
4 Og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hånd, men skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.
5 Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
10 På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babel, mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11 Og Nebukadnesar, kongen av Babel, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.
12 Da gikk Jojakin, Judas konge, ut til kongen av Babel, han og hans mor og hans tjenere og hans fyrster og hans offiserer. Og kongen av Babel tok ham i det åttende året av sitt rike.
20 Disse tok Nebuzaradan, vakthøvdingen, og brakte til kongen av Babylon i Ribla.
22 De skal føres til Babylon, og der skal de bli inntil den dagen jeg gransker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
1 I hans dager kom Nebukadnesar, Babels konge, og gjorde Jehoiakim til sin tjener i tre år. Deretter vendte han seg og gjorde opprør mot ham.
7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa.
28 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene til kaldeerne og i Nebukadnesars, kongen av Babylons hånd, og han skal ta den.
21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere.
14 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernt åk på nakken til disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr.
4 For så sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i kongen av Babels hånd, og han skal føre dem bort til Babel og drepe dem med sverdet.
26 Så tok Nebuzaradan, livvaktens øverste, dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.