2 Kongebok 4:6
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: "Rekk meg enda et kar." Men han svarte henne: "Det er ikke flere kar." Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.
Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da beholderne ble fulle, ba hun sin sønn: «Hent et kar til meg!» Men han svarte: «Det finnes ikke et kar mer.» Og da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Kom hit med enda et kar.» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
When all the vessels were full, she said to her son, "Bring me another vessel." But he replied, "There are no more vessels." Then the oil stopped flowing.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Rekk meg en til.' Men han svarte henne: 'Det er ikke flere kar.' Da stanset oljen.
Og det skede, der hun havde fyldt Karrene, da sagde hun til sin Søn: Bær endnu et Kar frem til mig; og han sagde til hende: Der er ikke et Kar mere; og Olien stod.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
Når krukkene ble fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg en krukke til. Men han svarte: Det er ingen flere krukker. Da stoppet oljen.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said to her son, Bring me another vessel. And he said to her, There is not a vessel more. And the oil stopped.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bring meg enda et kar. Han svarte henne: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Gi meg enda et kar.' Men han svarte: 'Det finnes ikke flere kar.' Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.
And whan the vessels were full, she sayde vnto hir sonne: Brynge me yet one vessell. He sayde vnto her: There is not one vessell more here. Then stode ye oyle styll.
And when the vessels were full, shee sayde vnto her sonne, Bring mee yet a vessel; hee said vnto her, There is no moe vessels; the oyle ceased.
And it came to passe, that when the vessels were ful, she said vnto her sonne: Bryng me yet a vessel. And he said vnto her: I haue no mo. And ye oyle ceassed.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, [There is] not a vessel more. And the oil stayed.
It happened, when the vessels were full, that she said to her son, Bring me yet a vessel. He said to her, There isn't another vessel. The oil stayed.
and it cometh to pass, at the filling of the vessels, that she saith unto her son, `Bring nigh unto me a vessel more,' and he saith unto her, `There is not a vessel more;' and the oil stayeth.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
And when all the vessels were full, she said to her son, Get me another vessel. And he said, There are no more. And the flow of oil was stopped.
It happened, when the containers were full, that she said to her son, "Bring me another container." He said to her, "There isn't another container." The oil stopped flowing.
When the containers were full, she said to one of her sons,“Bring me another container.” But he answered her,“There are no more.” Then the olive oil stopped flowing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten krukke med olje."
3Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.
4Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene, og sett de fulle til side."
5Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."
8En dag dro Elisja til Sjunem, hvor det var en velstående kvinne. Hun overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han dro forbi, pleide han å gå inn der for å spise.
9Hun sa til sin ektemann: "Jeg skjønner nå at denne mannen som stadig går forbi oss, er en hellig Guds mann.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
9Stå opp, gå til Sarepta i Sidons land, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: Kan du hente litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkaret skal ikke bli tomt, og oljekruset skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
16Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
17Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
36Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
37Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
38Elisja kom tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetenes disipler satt foran ham, og han sa til sin tjener: "Sett over den store gryten og kok grønnsakssuppe til profetenes disipler."
41Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
30Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
2Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filistrenes land i sju år.
3Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
14Så han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel."
15Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.
16Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
18Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.
16Siden den tiden var det slik at når en kom til en haug på tjue mål, var det bare ti; når en kom til pressekaret for å øse ut femti kar, var det bare tjue.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.
22Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."
23Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
23Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
28Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
20Han sa: "Bring meg en ny skål og legg salt i den." Så brakte de det til ham.
1Og profeten Elisja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Spenn beltet om deg, ta med deg denne flasken med olje og dra til Ramot-Gilead.
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: "Se, der er Sjunemittkvinnen.
24Og gulvene skal fylles med hvete, og pressene skal flyte over av vin og olje.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.