2 Kongebok 5:12
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elver i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og gikk bort i raseri.
Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg der og bli ren? Med dette omvendte han seg og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke elvene i Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han og dro bort i raseri.
'Are not the Abana and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be cleansed?' So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
Ere ikke de Floder Abana og Pharphar i Damascus bedre end alle de Vande i Israel? kunde jeg ikke toe mig i dem og blive reen? og han vendte sig og foer bort med Vrede.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?' Så vendte han seg og gikk vekk i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke bade i dem og bli rein? Med dette snudde han og dro bort i vrede.
Are not Abanah{H71} and Pharpar,{H6554} the rivers{H5104} of Damascus,{H1834} better{H2896} than all the waters{H4325} of Israel?{H3478} may I not wash{H7364} in them, and be clean?{H2891} So he turned{H6437} and went away{H3212} in a rage.{H2534}
Are not Abana{H71}{(H8676)}{H549} and Pharpar{H6554}, rivers{H5104} of Damascus{H1834}, better{H2896} than all the waters{H4325} of Israel{H3478}? may I not wash{H7364}{(H8799)} in them, and be clean{H2891}{(H8804)}? So he turned{H6437}{(H8799)} and went away{H3212}{(H8799)} in a rage{H2534}.
Are not ye waters of Amana and Pharphar at Damascon better then all the waters in Israel, yt I might wa?she me therin & be clesed? and he turned him, and wete his waye in displeasure.
Are not Abanah and Pharpar, riuers of Damascus, better then all the waters of Israel? may I not washe mee in them, and bee cleansed? so hee turned, and departed in displeasure.
Are not Abana and Pharphar riuers of Damasco, better then all the waters of Israel? If I washe me also in them, shal I not be cleansed? And so he turned him, and departed with displeasure.
[Are] not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? do I not wash in them and I have been clean?' and he turneth and goeth on in fury.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not be washed in them and become clean? So turning, he went away in wrath.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Couldn't I wash in them, and be clean?" So he turned and went away in a rage.
The rivers of Damascus, the Abana and Pharpar, are better than any of the waters of Israel! Could I not wash in them and be healed?” So he turned around and went away angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Han var også en sterk kriger, men han var spedalsk.
2 Syrerne hadde dratt ut på tokt og tatt med seg en ung jente fra Israels land som tjenestepike. Hun tjente Naaman's kone.
3 Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4 Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5 Kongen av Syria sa: "Dra nå, og jeg skal sende et brev til kongen av Israel." Så han dro, og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekler gull og ti skift med klær.
6 Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7 Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
8 Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
9 Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
10 Elisa sendte bud til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11 Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
13 Men hans tjenere gikk frem, snakket til ham og sa: "Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han sier til deg: 'Vask deg, og bli ren'?"
14 Så han gikk ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble som et lite barns kjøtt, og han ble ren.
15 Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
16 Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
17 Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18 Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
19 Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et lite stykke.
20 Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
21 Så Gehazi fulgte etter Naaman, og da Naaman så ham komme løpende, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
23 Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Og han insisterte, bandt inn to talenter sølv i to sekker sammen med to skift med klær og ga dem til to av sine tjenere, og de bar dem foran Gehazi.
24 Da Gehazi kom til tårnet, tok han dem fra deres hender, lagret dem i huset, og sendte mennene bort, og de dro.
25 Men han gikk inn og sto foran sin herre, og Elisa sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noen steder."
26 Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27 Naaman's spedalskhet skal derfor henge ved deg og ditt avkom til evig tid." Da forlot Gehazi ham, spedalsk, hvit som snø.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
21 Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
22 Og vannet ble helbredet til denne dag, etter det ordet Elisja hadde talt.
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
38 De vasket vognen ved Samarias dam, og hundene slikket blodet hans, og skjørtene ble vasket, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt.
7 Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
9 Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
8 Så sa han til meg: "Dette vannet strømmer mot det østlige landet, og går ned i ørkenen, og flyter ut i havet. Når det når sjøen, skal vannet bli friskt."
9 Så gikk Hasael for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, som lastet førti kameler, og kom og stod foran ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
34 Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
35 En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
14 Vil et menneske forlate Libanons snø, som kommer fra fjellklippen på marken? Eller vil de fjerne det kalde strømmende vannet som kommer fra et annet sted?
15 Herren sa til ham: «Gå tilbake på din vei til Damaskus' ørken, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
19 Da ble Guds mann vred på ham, og sa: «Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Syria til du hadde utslettet det. Nå skal du slå Syria bare tre ganger.»
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
43 Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.
30 Om jeg vasker meg selv med snøvann, og gjør mine hender aldri så rene,
11 Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.