2 Samuelsbok 20:17
Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han kom nærmere henne, sa kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinne.' Han svarte: 'Jeg lytter.'
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: "Er du Joab?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da sa hun til ham: "Hør din tjenestekvinnes ord." Og han svarte: "Jeg hører."
When he approached her, the woman asked, "Are you Joab?" "I am," he replied. She said, "Listen to what your servant has to say." "I’m listening," he said.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
Og der han kom nær til hende, da sagde Qvinden: Er du Joab? og han sagde: Jeg er; og hun sagde til ham: Hør din Tjenesteqvindes Tale; og han sagde: Jeg hører.
And when he was come near unto her, the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am he. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
When he came near her, the woman asked, Are you Joab? He answered, I am. Then she said, Listen to the words of your servant. And he answered, I am listening.
Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
And wha he came to her, the woman sayde: Art thou Ioab? He sayde: Yee. She sayde vnto him: Heare the wordes of thy handmayden. He sayde: I heare.
And when hee came neere vnto her, the woma said, Art thou Ioab? And he answered, Yea; she said to him, Heare the wordes of thine handmaid; he answered, I do heare.
When Ioab was come vnto her, the woman saide: Art thou Ioab? He aunswered: I am he. She saide vnto him: Heare the wordes of thyne handmayd. And he aunswered: I do heare.
And when he was come near unto her, the woman said, [Art] thou Joab? And he answered, I [am he]. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
He came near to her; and the woman said, Are you Joab? He answered, I am. Then she said to him, Hear the words of your handmaid. He answered, I do hear.
And he cometh near unto her, and the woman saith, `Art thou Joab?' and he saith, `I `am'.' And she saith to him, `Hear the words of thy handmaid;' and he saith, `I am hearing.'
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near, and the woman said, Are you Joab? And he said in answer, I am. Then she said, Give ear to your servant's words. And he said, I am giving ear.
He came near to her; and the woman said, "Are you Joab?" He answered, "I am." Then she said to him, "Hear the words of your handmaid." He answered, "I do hear."
When he approached her, the woman asked,“Are you Joab?” He replied,“I am.” She said to him,“Listen to the words of your servant.” He said,“Go ahead. I’m listening.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De kom og beleiret ham i Abel Bet-Ma’aka og bygde en voll mot byen, slik at den sto mot vollgraven. Og hele Joabs folk slo mot muren for å rive den ned.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.
21Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
22Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
5Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
18Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
19Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
20Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.
21Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
22Da gikk kvinnen til hele folket i sin visdom. De hogg av hodet til Seba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de spredte seg fra byen, hver mann til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
20Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
21Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
22Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.
18Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
11En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!
24Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til med deg, min bror? Og Joab tok et grep om Amasas skjegg med høyre hånd for å kysse ham.
24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
20Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
30Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
8Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
28Da svarte kong David og sa: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn foran kongen og sto foran ham.
4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
5Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Se, du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle gitt deg ti sølvstykker og et belte.
31Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
26Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'