Kongen kalte da gibeonittene til seg og sa til dem: (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; Israels barn hadde sverget en ed til dem, men Saul prøvde å tilintetgjøre dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke israelske folk, men en rest av amorittene. De hadde en avtale med Israels folk, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem av sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte gibionittene og spurte dem; (gibionittene var ikke blant Israels folk, men en rest av amorittene. Israel hadde sverget en ed til dem, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israels folk og Juda.)
Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men et levning av amorittene, og israelittene hadde sverget troskap til dem. Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israel og Juda.
So the king summoned the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not Israelites but a remnant of the Amorites. The Israelites had sworn an oath to them, but Saul had tried to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.
Da lod Kongen kalde ad de Gibeoniter og sagde til dem, — men de Gibeoniter vare ikke af Israels Børn, men af de overblevne Amoriter, og Israels Børn havde svoret dem, og Saul søgte efter at slaae dem, der han var nidkjær for Israels og Judæ Børn —
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
So the king called the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites; and the Israelites had sworn to them. Yet Saul sought to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (nå var ikke gibeonittene Israels barn, men en rest av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul prøvde å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn);
Da kalte kongen på gibeonittene og sa til dem – gibeonittene tilhørte ikke Israels sønner, men var en rest av amorittene, og Israels sønner hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul i sin iver for Israels og Judas sønner å slå dem ned.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
Da kalte kongen til seg gibeonittene (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene, som Israels barn hadde sverget en ed til; men Saul, i sin iver for Israels barn og Juda, forsøkte å utslette dem).
And the king{H4428} called{H7121} the Gibeonites,{H1393} and said{H559} unto them (now the Gibeonites{H1393} were not of the children{H1121} of Israel,{H3478} but of the remnant{H3499} of the Amorites;{H567} and the children{H1121} of Israel{H3478} had sworn{H7650} unto them: and Saul{H7586} sought{H1245} to slay{H5221} them in his zeal{H7065} for the children{H1121} of Israel{H3478} and Judah);{H3063}
And the king{H4428} called{H7121}{(H8799)} the Gibeonites{H1393}, and said{H559}{(H8799)} unto them;(now the Gibeonites{H1393} were not of the children{H1121} of Israel{H3478}, but of the remnant{H3499} of the Amorites{H567}; and the children{H1121} of Israel{H3478} had sworn{H7650}{(H8738)} unto them: and Saul{H7586} sought{H1245}{(H8762)} to slay{H5221}{(H8687)} them in his zeal{H7065}{(H8763)} to the children{H1121} of Israel{H3478} and Judah{H3063}.)
Then the kynge caused for to call the Gibeonites, and spake vnto them. (As for the Gibeonites, they were not of ye children of Israel, but a remnaunt of the Amorites: howbeit the children of Israel had sworne vnto the, and Saul soughte for to smyte them in his gelousy, for the childre of Israel and Iuda.)
Then ye King called the Gibeonites and said vnto them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites, vnto whom ye children of Israel had sworne: but Saul sought to slay them for his zeale toward the children of Israel and Iudah)
And the king called the Gibeonites, and saide vnto them: (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnaunt of the Amorites, and the children of Israel sware vnto them: And Saul sought to slay them, for a zeale that he had to the children of Israel and of Iuda.)
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites [were] not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king calleth for the Gibeonites, and saith unto them -- as to the Gibeonites, they `are' not of the sons of Israel, but of the remnant of the Amorite, and the sons of Israel had sworn to them, and Saul seeketh to smite them in his zeal for the sons of Israel and Judah --
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
Then the king sent for the Gibeonites; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but were the last of the Amorites, to whom the children of Israel had given an oath; but Saul, in his passion for the children of Israel and Judah, had made an attempt on their lives:)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
So the king summoned the Gibeonites and spoke with them.(Now the Gibeonites were not descendants of Israel; they were a remnant of the Amorites. The Israelites had made a promise to them, but Saul tried to kill them because of his zeal for the people of Israel and Judah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?
4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser,
6 la oss få syv menn av hans sønner, og vi vil henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, han som Herren utvalgte. Da sa kongen: Jeg vil gi dem til dere.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8 Kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Ajja, som hun hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppfostret for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
9 Han overga dem i gibeonittenes hender, og de hengte dem opp på fjellet foran Herren; de falt alle syv sammen, og de ble henrettet i de første dagene av kornhøsten, i begynnelsen av bygginnhøstingen.
1 På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
11 Da innbyggerne i Jabesj Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 David gikk da og hentet Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filistrene hadde hengt dem opp den dagen filistrene drepte Saul i Gilboa.
13 Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp.
14 De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
4 Og hele Israel hørte at det ble sagt: Saul har slått ned en garnison av filisterne, og nå er Israel blitt avskyelig for filisterne. Folket ble da samlet etter Saul i Gilgal.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
14 Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
21 Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av det som skulle vært fullstendig ødelagt, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
11 Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
6 Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
7 Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
25 Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
37 Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
1 Og filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
12 Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Ishboshet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibon.
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
18 Men Israels barn slo dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten murret mot fyrstrene.
7 Nogle av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham med frykt.
29 For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden i den høye plassen ved Gibeon.
5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
3 Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
21 Saul svarte ved å si: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min familie den minste av alle slektene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?»
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.
11 Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to.
4 Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
7 Da Israels menn på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og hans tre sønner liggende på Gilboa-fjellet.
2 Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
4 Og mennene i Juda kom og salvet der David til konge over Juda hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesh-Gilead som hadde begravet Saul.
21 Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
15 Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.
13 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
8 De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»
8 Og Saul kalte sammen hele folket til krig, for å dra ned til Ke'ila for å beleire David og hans menn.