2 Samuelsbok 6:21
Men David sa til Mikal: Det var for Herrens åsyn, som utvalgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å sette meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Derfor vil jeg være glad for Herrens åsyn.
Men David sa til Mikal: Det var for Herrens åsyn, som utvalgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å sette meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Derfor vil jeg være glad for Herrens åsyn.
Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Derfor vil jeg danse for Herren.
Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel; jeg vil danse for Herrens ansikt.
Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt — han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. For Herrens ansikt vil jeg danse.
David sa til Mikal: Det var for HERRENS ansikt, han som utvalgte meg fremfor din far og fremfor hele hans hus, og satte meg til fyrste over HERRENS folk, over Israel. For HERRENS ansikt vil jeg danse.
David svarte Mikal: 'Det var foran Herren som utvalgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å utnevne meg til fyrste over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg spille for Herren.'
David sa til Michal: Det var foran Herren som valgte meg fremfor din far og hele hans hus for å sette meg som hersker over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg spille for Herren.
David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til leder over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg danse for Herrens ansikt.
David svarte Mikal: «Det var for Herrens skyld, som har utvalgt meg framfor din far og hele hans hus, og som har satt meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens skyld vil jeg danse og feire!»
David svarte Mikal: Det var for Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, for å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel; derfor vil jeg leke og danse for Herren.
David svarte Michal: 'Dette var for HERREN, som utvalgte meg før din far og hans hus, og satte meg som hersker over HERRENS folk, over Israel. Derfor vil jeg spille for HERREN.'
David svarte Mikal: Det var for Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, for å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel; derfor vil jeg leke og danse for Herren.
David sa til Mikal: "For Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Jeg vil danse for Herrens åsyn.
David said to Michal, 'It was before the LORD who chose me rather than your father or anyone from his house when He appointed me ruler over the people of the LORD, over Israel. I will celebrate before the LORD!'
David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg framfor din far og hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Jeg vil danse for Herrens ansikt.
Da sagde David til Michal: (Det gjorde jeg) for Herrens Ansigt, som mig udvalgte fremfor din Fader og fremfor alt hans Huus, saa han befoel mig at være en Fyrste over Herrens Folk, over Israel; og jeg vil lege for Herrens Ansigt.
And David said unto Michal, It was before the LORD, which chose me before thy father, and before all his house, to appoint me ruler over the people of the LORD, over Israel: therefore will I play before the LORD.
David svarte Mikal: Det var for Herren, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til fører over Herrens folk, Israel; for Herren vil jeg juble.
And David said to Michal, It was before the LORD, who chose me before your father and before all his house, to appoint me ruler over the people of the LORD, over Israel; therefore will I play before the LORD.
David sa til Michal: Det var for Herrens ansikt, som valgte meg framfor din far og hele hans hus for å sette meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Derfor vil jeg spille for Herrens ansikt.
Da sa David til Mikal: "Det var for Herrens skyld, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus for å sette meg som leder for Herrens folk, over Israel. Jeg vil danse for Herren.
David sa til Mikal: Det var for Herrens skyld, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens skyld vil jeg danse.
Men David svarte Mikal: Det var for Herrens skyld jeg danset, Han som har valgt meg framfor din far og hele hans hus for å gjøre meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Ham vil jeg danse.
But Dauid saide vnto Michol: I wil playe before ye LORDE, which hath chosen me afore yi father, and afore all his house, because he hath commaunded me to be the prynce ouer the people of the LORDE, euen ouer Israel,
Then Dauid sayd vnto Michal, It was before the Lord, which chose me rather then thy father, and all his house, and commanded me to bee ruler ouer the people of the Lorde, euen ouer Israel: and therefore will I play before the Lord,
And Dauid sayd vnto Michol: It was before the Lorde, whiche chose me rather then thy father and all his house, and commaunded me to be ruler ouer all the people of the Lorde, euen ouer Israel, and therefore will I play before the Lorde:
And David said unto Michal, [It was] before the LORD, which chose me before thy father, and before all his house, to appoint me ruler over the people of the LORD, over Israel: therefore will I play before the LORD.
David said to Michal, [It was] before Yahweh, who chose me above your father, and above all his house, to appoint me prince over the people of Yahweh, over Israel: therefore will I play before Yahweh.
And David saith unto Michal, `-- Before Jehovah, who fixed on me above thy father, and above all his house, to appoint me leader over the people of Jehovah, and over Israel, -- yea, I played before Jehovah;
And David said unto Michal, `It was' before Jehovah, who chose me above thy father, and above all his house, to appoint me prince over the people of Jehovah, over Israel: therefore will I play before Jehovah.
And David said unto Michal, [It was] before Jehovah, who chose me above thy father, and above all his house, to appoint me prince over the people of Jehovah, over Israel: therefore will I play before Jehovah.
And David said to Michal, I was dancing before the Lord, who put me over your father and all his sons, to make me a ruler over the people of the Lord, over his people Israel: and I will go on playing before the Lord;
David said to Michal, "It was before Yahweh, who chose me above your father, and above all his house, to appoint me prince over the people of Yahweh, over Israel. Therefore will I celebrate before Yahweh.
David replied to Michal,“It was before the LORD! I was celebrating before the LORD, who chose me over your father and his entire family and appointed me as leader over the LORD’s people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor herlig Israels konge var i dag, som blottet seg for tjenestepikenes øyne, som bare en av de avkledte gjør!
22Jeg vil enda mer gjøre meg liten og ydmyk i mine egne øyne. Men de tjenestepikene du taler om, med dem skal jeg bli æret.
14David danset av all kraft for Herrens åsyn, ikledd en lerrets-efod.
15Så førte David og hele Israels hus opp Herrens ark med rop av glede og med lyden av horn.
16Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David som sprang og danset for Herrens åsyn. Og hun foraktet ham i sitt hjerte.
4Likevel har Herren, Israels Gud, utvalgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. Han har utvalgt Juda til å være leder, og i Juda, min fars hus, fant han behag i meg for å sette meg som konge over hele Israel.
29Da Herrens paktsark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom et vindu; hun så kong David danse og spille, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
12Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.
18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
6Men jeg har valgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å herske over Israel.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17Og som om dette var en liten ting i dine øyne, Gud, har du også talt om din tjeners hus for en lang tid framover, og betraktet meg ifølge en manns høyhet, Herre Gud.»
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"
22Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
20Mikal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.
8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.
2Og David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, fordi hans kongedømme ble opphøyet for hans folk Israels skyld.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
27Så sto David opp og dro ut, han og hans menn, og drepte to hundre filistere. David brakte deres forhuder og ga dem til kongen i fullt antall for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham Mikal, sin datter, til hustru.
28Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
2Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
7Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."
21For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.
10Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
17Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
5Er ikke dette David, om hvem de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
14Så sendte David bud og ba Ishbosjet, Sauls sønn, om å gi ham Mikal, som han hadde forlovet seg med for hundre filistiners omskjæringer.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
8David og hele Israel spilte for Gud av all kraft, med sang, harper, salterier, tamburiner, cymbaler og trompeter.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
9David fryktet Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
18En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
14David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
30Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
17David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.