David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
David said to God, "Was it not I who gave the command to count the people? I am the one who has sinned and acted wickedly. But these sheep, what have they done? LORD my God, let Your hand fall on me and my family, but do not let this plague remain on Your people."
David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
Og David sagde til Gud: Haver jeg ikke sagt, at man skulde tælle Folket? ja jeg, jeg er den, som syndede og gjorde meget ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Herre min Gud! Kjære, lad din Haand være paa mig og paa min Faders Huus, og ikke paa dit Folk til Plage!
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
And David said to God, Was it not I who commanded the people to be numbered? It is I who have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? Let your hand, I pray, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on your people, that they should be afflicted.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
And David{H1732} said{H559} unto God,{H430} Is it not I that commanded{H559} the people{H5971} to be numbered?{H4487} even I it is that have sinned{H2398} and done very{H7489} wickedly;{H7489} but these sheep,{H6629} what have they done?{H6213} let thy hand,{H3027} I pray thee, O Jehovah{H3068} my God,{H430} be against me, and against my father's{H1} house;{H1004} but not against thy people,{H5971} that they should be plagued.{H4046}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, Is it not I that commanded{H559}{(H8804)} the people{H5971} to be numbered{H4487}{(H8800)}? even I it is that have sinned{H2398}{(H8804)} and done evil{H7489}{(H8689)} indeed{H7489}{(H8687)}; but as for these sheep{H6629}, what have they done{H6213}{(H8804)}? let thine hand{H3027}, I pray thee, O LORD{H3068} my God{H430}, be on me, and on my father's{H1} house{H1004}; but not on thy people{H5971}, that they should be plagued{H4046}.
And Dauid sayde vnto God: Am not I he that caused the people to be nombred? I am he that hath synned and done euell: as for these shepe, what haue they done? LORDE my God, let thine hande be agaynst me and agaynst my fathers house, and not agaynst thy people to plage them.
And Dauid said vnto God, Is it not I that commanded to nomber the people? It is euen I that haue sinned and haue committed euil, but these sheepe what haue they done? O Lorde my God, I beseech thee, let thine hande be on me and on my fathers house, and not on thy people for their destruction.
And Dauid sayde vnto God: Is it not I that commaunded the people to be numbred? It is I that haue sinned and done euyll in deede: and what haue these sheepe done? Let thyne hande O Lorde my God be on me, and on my fathers house: but not on thy people, that they shoulde be punished.
And David said unto God, [Is it] not I [that] commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but [as for] these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David said to God, Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued.
And David saith unto God, `Did not I -- I say to number the people? Yea, I it `is' who have sinned, and done great evil: and these, the flock, what did they? O Jehovah, my God, let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father, and not on Thy people -- to be plagued.'
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said to God, Was it not I who gave the order for the people to be numbered? It is I who have done the sin and the great wrong; but these are only sheep; what have they done? let your hand, O Lord God, be lifted up against me and against my family, but not against your people to send disease on them.
David said to God, "Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued."
David said to God,“Was I not the one who decided to number the army? I am the one who sinned and committed this awful deed! As for these sheep– what have they done? O LORD my God, attack me and my family, but remove the plague from your people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
7 Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.
8 David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg da falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskets hånd.
14 Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen menn av Israel.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
18 Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
14 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød! La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.»
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
19 Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
2 David sa derfor til Joab og lederne for folket: Gå og tell Israel, fra Beersheba til Dan, og kom tilbake til meg med tallet, så jeg kan få vite det.
3 Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
16 Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17 Og som om dette var en liten ting i dine øyne, Gud, har du også talt om din tjeners hus for en lang tid framover, og betraktet meg ifølge en manns høyhet, Herre Gud.»
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»
22 David sa til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, slik at jeg kan bygge et alter for Herren på den; gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
23 Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene for brennoffer, treskemaskinene for ved, og hveten for en offergave; alt dette gir jeg.
3 David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?
13 Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."
30 Da sa Saul: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, for de eldste av mitt folk og for Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
21 Arauna sa: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen fra deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.»
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
1 Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du vokter over mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er en byrde for meg selv?
3 Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender;
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
23 Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
7 Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.
1 Da telte David folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
7 Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."