1 Krønikebok 21:30
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var skremt av HERRENs engels sverd.
David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to seek God because he was terrified of the sword of the angel of the LORD.
David kunne ikke gå dit for å spørre Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Og David kunde ikke gaae hen for det samme til at søge Gud; thi han var forfærdet for Herrens Engels Sværd.
But David could not go before it to inquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
But Dauid coulde not go thither to seke God before it, for he feared the swerde of the LORDES angell.
And Dauid could not go before it to aske counsel at God: for he was afraide of the sworde of the Angel of the Lorde.)
And Dauid coulde not go before it, to aske counsell at God, for he was afrayde of the sword of the angel of the Lorde.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
and David is not able to go before it to seek God, for he hath been afraid because of the sword of the messenger of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David was not able to go before it to get directions from the Lord, so great was his fear of the sword of the angel of the Lord.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
But David could not go before it to seek God’s will, for he was afraid of the sword of the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
18Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan opp, så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, slik at jeg kan bygge et alter for Herren på den; gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?
13Så David flyttet ikke arken til seg i Davids by, men satte den til side i huset til Obed-Edom, gittitten.
9David fryktet Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens ark til seg i Davids by, men førte den til Obed-Edoms hus, gititten.
27Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
28På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden i den høye plassen ved Gibeon.
8Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
9Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4Da spurte David Herren en gang til. Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
1Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
39David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.
14David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
23Og da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp, men gå rundt bak dem og kom mot dem foran morbærtrærne.
37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
16Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: «Gå opp, reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten.»
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
14Da spurte David igjen Gud, og Gud sa til ham: «Gå ikke opp etter dem, men gjør en omvei bort fra dem og kom mot dem fra motsatt side av morbærtrærne.»
14Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
9Akis svarte David: «Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel; men filisternes fyrster har sagt: Han skal ikke gå i kamp med oss.»
12Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
11Og han kunne ikke svare Abner noe, fordi han fryktet ham.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Geser.
17Og ryktet om David spredte seg til alle landene, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.
3La oss bringe tilbake Guds ark til oss, for vi søkte ikke den i Sauls dager.
19Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
21Arauna sa: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen fra deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.»
41Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.