2 Samuel 3:11
Og han kunne ikke svare Abner noe, fordi han fryktet ham.
Og han kunne ikke svare Abner noe, fordi han fryktet ham.
Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord av frykt for ham.
Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.
Ishbosheth kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.
Ishbosjet våget ikke å svare Abner et ord, fordi han fryktet ham.
Ishbosheth was unable to answer Abner a word, because he was afraid of him.
Ishbosjet torde ikke svare Abner et ord til, for han fryktet ham meget.
Da kunde han ikke fremdeles svare Abner et Ord igjen, fordi han frygtede for ham.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
Han kunne ikke svare Abner med et eneste ord, fordi han fryktet ham.
Ishbosjet kunne ikke si mer til Abner, fordi han fryktet ham.
Og Ij-Bosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
Og Ishbosjets frykt for Abner var så stor at han ikke torde svare med et ord.
And he could{H3201} not answer{H7725} Abner{H74} another word,{H1697} because he feared{H3372} him.
And he could{H3201}{(H8804)} not answer{H7725}{(H8687)} Abner{H74} a word{H1697} again, because he feared{H3372}{(H8800)} him.
Then coulde he not answere him one worde agayne, he feared him so.
And he durst no more answere to Abner: for he feared him.
And he coulde geue Abner neuer a worde to aunswere, because he feared him.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
He could not answer Abner another word, because he feared him.
And he is not able any more to turn back Abner a word, because of his fearing him.
And he could not answer Abner another word, because he feared him.
And he could not answer Abner another word, because he feared him.
And so great was Ish-bosheth's fear of Abner that he was not able to say a word in answer.
He could not answer Abner another word, because he feared him.
Ish-bosheth was unable to answer Abner with even a single word because he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
13 Og David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt før du har med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
8 Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
9 Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
15 Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
14 Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Svar ikke du, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
15 Og David sa til Abner: «Er ikke du en tapper mann? Hvem i Israel er som du? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom noen av folket inn for å drepe kongen, din herre.»
37 For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
12 Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
17 Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
19 Abner talte også til benjaminittene, og han dro for å snakke med David i Hebron om alt som virket godt i Israels og hele Benjamins hus' øyne.
20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn, og David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21 Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.
22 Da Davids tjenere og Joab kom tilbake fra en tokt, hadde de med seg mye bytte, men Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23 Da Joab og alle de med ham kom tilbake, fortalte de ham at Abner, Ner sønn, hadde vært hos kongen, men kongen hadde latt ham gå, og nå var han borte i fred.
24 Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
25 Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.
26 Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.
21 Så sa Abner til ham: «Vik unna til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta hans rustning.» Men Asael ville ikke vike fra å følge etter ham.
22 Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
28 Da David hørte det senere, sa han: Jeg og mitt rike er uskyldige overfor Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
6 Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner seg i Sauls hus.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
1 Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake, og alle Israelittene ble urolige.
30 Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
9 David fryktet Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
33 Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
1 Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
21 Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
12 Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?
5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
11 Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
30 Han vendte seg bort fra ham mot en annen og gjentok det samme spørsmålet, og folket ga ham det samme svaret som tidligere.
8 Men Abner, sønn av Ner, lederen for Sauls hær, tok Ishboshet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim,
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.