1 Mosebok 20:11
Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»
Og Abraham sa: Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil slå meg i hjel for min hustrus skyld.
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Og Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte at frykten for Gud ikke var stor her; de ville drepe meg for min hustrus skyld.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Abraham svarte: "Jeg tenkte: 'Det er ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham replied, 'I thought, Surely there is no fear of God in this place, and they will kill me because of my wife.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: 'Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Og Abraham sagde: Fordi jeg tænkte: Her er slet ingen Gudsfrygt paa dette Sted; og de maatte slaae mig ihjel for min Hustrues Skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham svarte: «Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg for min kones skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will kill me for my wife's sake.
Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: 'Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet. De vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt er ikke i dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
And Abraham Answered. I thought that peradveture the feare of God was not in this place and that they shulde sley me for my wyfes sake:
Abraham sayde: I thought: Peraduenture there is no feare of God in this place, & they shall sleye me for my wifes sake,
Then Abraha answered, Because I thought thus, Surely the feare of God is not in this place, and they will slay me for my wiues sake.
Abraha aunswered: For I thought thus surely the feare of God is not in this place, and they shal slaye me for my wyues sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God [is] not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
And Abraham saith, `Because I said, `Surely the fear of God is not in this place, and they have slain me for the sake of my wife;
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place. And they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because it seemed to me that there was no fear of God in this place, and that they might put me to death because of my wife.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
Abraham replied,“Because I thought,‘Surely no one fears God in this place. They will kill me because of my wife.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Gjenopprett nå mannens kone, for han er en profet. Han skal be for deg, og du skal leve. Men hvis du ikke gjenoppretter henne, så vit at du skal dø, du og alt som er ditt.
8Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte sammen alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Mennene ble svært redde.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: Hva har du gjort mot oss? Og hva har jeg gjort deg, siden du har brakt en stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort mot meg det som ikke burde gjøres.
10Abimelek sa videre til Abraham: Hva så du, siden du gjorde dette?
1Abraham dro videre mot sørlandet og bodde mellom Kadesh og Shur. Han slo seg ned i Gerar.
2Og Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Se, du skal dø for kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne.
4Men Abimelek hadde ikke kommet nær henne, og han sa: Herre, vil du også slå en rettferdig nasjon?
5Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun sa selv: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
9Da kalte Abimelek på Isak og sa: Se, sikkert er hun din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept for hennes skyld.
10Og Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din hustru, og du ville ført skyld over oss.
11Så befalte Abimelek hele sitt folk og sa: Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal visselig dø.
12Og faktisk er hun min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Hun ble min kone.
13Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
7Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster,' så jeg tok henne til hustru? Se, her er din kone. Ta henne og dra bort.»
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: «Se, jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
12Når egypterne ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone.' Da vil de drepe meg, men spare deg.
13Si, jeg ber deg, at du er min søster, så det kan gå godt med meg for din skyld, og så min sjel kan leve på grunn av deg."
15Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
22På den tiden talte Abimelek og Pikol, hans hærførste, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke skal opptre falskt mot meg, min sønn eller min sønnesønn, men likevel vise godhet til meg, slik jeg har vist deg, og til det landet hvor du har bodd.
24Abraham sa: Jeg skal sverge.
25Abraham klandret Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestepiker, så de kunne få barn.
18For Herren hadde stengt alle morslivene i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
6Abraham sa til ham: "Se til at du ikke fører min sønn tilbake dit igjen.
12Og han sa: Legg ikke hånden på gutten, og gjør ikke noe mot ham, for nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har nektet meg din sønn, din eneste sønn.
15Da nektet Sara, og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.
31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
10Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sin sønn.
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
13Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde et barn, når jeg er gammel?