1 Mosebok 26:7
Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
Mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er søsteren min. For han våget ikke å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene på stedet kan komme til å drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han våget ikke å si: «Hun er min kone», for han tenkte: «Ellers kommer mennene på stedet til å drepe meg for Rebekkas skyld,» for hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Byens folk spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster», for han fryktet å si: «Hun er min kone», med bekymring for at byens menn skulle drepe ham for Rebekah, siden hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: "Hun er min søster," for han var redd for å si "min kone" i frykt for at de skulle drepe ham på grunn av Rebekka fordi hun var vakker.
When the people of that place asked him about his wife, he said, "She is my sister," because he was afraid to say, "She is my wife." He thought, "The men of this place might kill me because of Rebekah, for she is beautiful."
Da folket på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster», for han var redd for å si «min kone», i frykt for at folkene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, som var meget vakker.
Og de Mænd paa samme Sted spurgte om hans Hustru; da sagde han: Hun er min Søster; thi han frygtede at sige: Hun er min Hustru, (sigende): at ikke maaskee Mændene paa dette Sted skulle slaae mig ihjel for Rebekkas Skyld; thi hun er deilig af Udseende.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene her vil kanskje drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
And the men of the place asked him about his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, he said, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was beautiful to look upon.
Mennene fra stedet spurte ham om hans kone. Han sa: «Hun er min søster,» for han var redd for å si: «Min kone,» da han tenkte at mennene fra stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
Men mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone» i tilfelle mennene på stedet skulle drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone. Og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone. For han tenkte: Mennene her kunne drepe meg for Rebekkas skyld. Fordi hun var vakker.
Og da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: Hun er min søster; av frykt for å si: Hun er min kone; for han tenkte: Mennene på stedet kan drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun er meget vakker.
and the men{H582} of the place{H4725} asked{H7592} him of his wife;{H802} and he said,{H559} She is my sister:{H269} for he feared{H3372} to say,{H559} My wife;{H802} lest, [said he], the men{H582} of the place{H4725} should kill{H2026} me for Rebekah;{H7259} because she was fair{H2896} to look upon.{H4758}
And the men{H582} of the place{H4725} asked{H7592}{(H8799)} him of his wife{H802}; and he said{H559}{(H8799)}, She is my sister{H269}: for he feared{H3372}{(H8804)} to say{H559}{(H8800)}, She is my wife{H802}; lest, said he, the men{H582} of the place{H4725} should kill{H2026}{(H8799)} me for Rebekah{H7259}; because she was fair{H2896} to look upon{H4758}.
And yt me of the place asked hi of his wife and he sayde yt she was his sister: for he feared to calle her his wife lest the me of the place shulde haue kylled hym for hir sake because she was bewtyfull to ye eye.
And whan the men of the same place axed him of his wife, he sayde: she is my sister. For he was afrayed to saye: she is my wife, (thinkinge thus:) they might slaye me for Rebeccas sake, for she was beutifull to loke vnto.
And the men of the place asked him of his wife, and he sayd, She is my sister: for he feared to say, She is my wife, least, sayde he, the men of the place shoulde kill me, because of Rebekah: for she was beautifull to the eye.
And the men of the place asked him of his wyfe. And he sayde, she is my sister: for he feared to say, she is my wyfe, lest the men of the place shoulde haue kylled hym, because of Rebecca, whiche was beautifull to the eye.
And the men of the place asked [him] of his wife; and he said, She [is] my sister: for he feared to say, [She is] my wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she [was] fair to look upon.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, the men of the place might kill me for Rebekah, because she was beautiful to look on.
and men of the place ask him of his wife, and he saith, `She `is' my sister:' for he hath been afraid to say, `My wife -- lest the men of the place kill me for Rebekah, for she `is' of good appearance.'
And the men of the place asked him of his wife. And he said, She is my sister. For he feared to say, My wife. Lest, `said he', the men of the place should kill me for Rebekah. Because she was fair to look upon.
and the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, My wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
And when he was questioned by the men of the place about his wife, he said, She is my sister; fearing to say, She is my wife; for, he said, the men of the place may put me to death on account of Rebekah; because she is very beautiful.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, "the men of the place might kill me for Rebekah, because she is beautiful to look at."
When the men of that place asked him about his wife, he replied,“She is my sister.” He was afraid to say,“She is my wife,” for he thought to himself,“The men of this place will kill me to get Rebekah because she is very beautiful.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da det hadde gått en tid, skjedde det at Abimelek, filisternes konge, så ut av et vindu, og fikk se at Isak lekte med Rebekka, sin hustru.
9 Da kalte Abimelek på Isak og sa: Se, sikkert er hun din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept for hennes skyld.
10 Og Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din hustru, og du ville ført skyld over oss.
11 Så befalte Abimelek hele sitt folk og sa: Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal visselig dø.
6 Så bodde Isak i Gerar.
11 Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
12 Og faktisk er hun min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Hun ble min kone.
13 Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
2 Og Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Se, du skal dø for kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: «Se, jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
12 Når egypterne ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone.' Da vil de drepe meg, men spare deg.
13 Si, jeg ber deg, at du er min søster, så det kan gå godt med meg for din skyld, og så min sjel kan leve på grunn av deg."
14 Da Abram kom inn i Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke at hun var din kone?
19 Hvorfor sa du: 'Hun er min søster,' så jeg tok henne til hustru? Se, her er din kone. Ta henne og dra bort.»
45 til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da vil jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet både deg og ham samme dag?
46 Rebekka sa til Isak: Jeg er trett av livet på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar seg en kone fra Hets døtre, slike som disse fra landets døtre, hva skal da mitt liv tjene til?
5 Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun sa selv: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
65 Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
67 Isak førte henne inn i sin mor Saras telt, og tok Rebekka, og hun ble hans hustru, og han elsket henne. Isak ble trøstet etter sin mors død.
14 Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15 Før han hadde talt ferdig, kom Rebekka ut. Hun var født til Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
29 Rebekka hadde en bror ved navn Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.
30 Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
9 Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Se, i teltet.
35 De ble til bitter sorg for Isak og Rebekka.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
20 Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datter av Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søsteren til Laban, arameeren, til kone.
37 Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.