1 Mosebok 24:65
Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
Hun hadde sagt til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte og vandrer på marken? Tjeneren hadde sagt: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
She said to the servant, 'Who is that man walking in the field to meet us?' The servant replied, 'He is my master.' So she took her veil and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Og hun sagde til Svenden: Hvo er den Mand, som gaaer paa Marken imod os? og Svenden sagde: Det er min Herre; saa tog hun et Slør og skjulte sig.
For she had said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant had said, It is my master: therefore she took a vail, and covered herself.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss? Tjeneren svarte: Det er min herre. Derfor tok hun et slør og dekket seg.
for she had said to the servant, "Who is this man walking in the field to meet us?" The servant had said, "It is my master." Therefore she took a veil and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er mannen som går ute på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Hun tok sløret og dekket seg.
Hun spurte tjeneren: "Hvem er mannen som kommer mot oss på marken?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun sløret sitt og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: Hvem er denne mannen som går over marken for å møte oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Så tok hun sløret og dekket seg.
Og sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer mot oss over marken? Og tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret sitt og dekket ansiktet.
And she said{H559} unto the servant,{H5650} What{H4310} man{H376} is this{H1976} that walketh{H1980} in the field{H7704} to meet us?{H7125} And the servant{H5650} said,{H559} It is my master:{H113} and she took{H3947} her veil,{H6809} and covered herself.{H3680}
For she had said{H559}{(H8799)} unto the servant{H5650}, What{H4310} man{H376} is this{H1976} that walketh{H1980}{(H8802)} in the field{H7704} to meet us{H7125}{(H8800)}? And the servant{H5650} had said{H559}{(H8799)}, It is my master{H113}: therefore she took{H3947}{(H8799)} a vail{H6809}, and covered herself{H3680}{(H8691)}.
ad sayde vnto ye servaunte: what ma is this yt cometh agenst vs in the feld? And the servaute sayde: it is my master. And then she toke hir mantell ad put it aboute her.
and sayde vnto ye seruaunt: What man is this, that commeth agaynst vs in the felde? The seruaut sayde: The same is my master. Then toke she hir cloke, and put it aboute her.
(For shee had sayde to the seruant, Who is yonder man, that commeth in the fielde to meete vs? and the seruant had said, It is my master) So she tooke a vaile, and couered her.
(For she said vnto the seruaunt: what man is this, that commeth walkyng against vs in the fielde? And the seruaunt sayd, it is my maister): therfore she toke her vayle and couered her.
For she [had] said unto the servant, What man [is] this that walketh in the field to meet us? And the servant [had] said, It [is] my master: therefore she took a vail, and covered herself.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and she saith unto the servant, `Who `is' this man who is walking in the field to meet us?' and the servant saith, `It `is' my lord;' and she taketh the veil, and covereth herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master. And she took her veil, and covered herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master: and she took her veil, and covered herself.
And said to the servant, Who is that man coming to us through the field? And the servant said, It is my master: then she took her veil, covering her face with it.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and asked Abraham’s servant,“Who is that man walking in the field toward us?”“That is my master,” the servant replied. So she took her veil and covered herself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
67 Isak førte henne inn i sin mor Saras telt, og tok Rebekka, og hun ble hans hustru, og han elsket henne. Isak ble trøstet etter sin mors død.
61 Så reiste Rebekka seg og hennes tjenestepiker, og de red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.
62 Isak kom fra veien til brønnen Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
63 Isak gikk ut for å meditere i åkeren ved kveldstid. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
64 Rebekka løftet blikket og så Isak; hun steg ned fra kamelen.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.
53 Og tjeneren tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbarheter til hennes bror og mor.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
14 Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15 Før han hadde talt ferdig, kom Rebekka ut. Hun var født til Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
17 Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
28 Og jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.
29 Rebekka hadde en bror ved navn Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.
30 Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31 Og han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass til kamelene."
42 Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
43 her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
44 og hun sier til meg: "Drikk både du, og jeg skal også dra opp for kamelene dine," la det være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.'
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
46 Hun skyndte seg, senket krukken og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.' Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.
47 Jeg spurte henne: 'Hvem er din far?' Hun svarte: 'Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka fødte ham.' Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48 Så bøyde jeg hodet og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brors datter til hans sønn.
57 De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."
59 Så sendte de Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.
34 Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.
7 Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
39 Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
15 Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, fordi hun hadde dekket til ansiktet sitt.
20 Hun skyndte seg, tømte krukken i trauet og løp tilbake til kilden for å hente vann, og trakk opp til alle kamelene.
21 Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
23 Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
24 Hun svarte ham: "Jeg er Betuels datter, Milkas sønn, som hun fødte til Nahor."
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en kone til min sønn Isak.
5 Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"
15 Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, verdige klær, som hun hadde hos seg i huset, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, med dem.
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.
37 Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
15 Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
16 Hun la kappen ved siden av seg til hans herre kom hjem.