2 Samuel 24:1
Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen harm på Israel. Han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble sint på nytt på Israel og befalte David: 'Gå og ta en folketelling av Israels folk og Judas folk.'
Og igjen ble Herren vred på Israel, og han fikk David til å befale dem: Gå, tell Israel og Juda.
Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han rørte David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Again the Lord's anger burned against Israel, and He incited David against them, saying, "Go, count the people of Israel and Judah."
Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'
Og Herrens Vrede blev ved at optændes imod Israel, og han tilskyndte David iblandt dem og sagde: Gak, tæl Israel og Juda.
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and He moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David til å telle folket i Israel og Juda.
Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han fikk David til å handle mot dem ved å si: Gå, tell Israel og Juda.
And again{H3254} the anger{H639} of Jehovah{H3068} was kindled{H2734} against Israel,{H3478} and he moved{H5496} David{H1732} against them, saying,{H559} Go,{H3212} number{H4487} Israel{H3478} and Judah.{H3063}
And again{H3254}{(H8686)} the anger{H639} of the LORD{H3068} was kindled{H2734}{(H8800)} against Israel{H3478}, and he moved{H5496}{(H8686)} David{H1732} against them to say{H559}{(H8800)}, Go{H3212}{(H8798)}, number{H4487}{(H8798)} Israel{H3478} and Judah{H3063}.
And the LORDE was wrothfully displeased of ye new agaynst Israel, and moued Dauid amonge them, because he saide: Go, nombre Israel and Iuda.
And the wrath of the Lord was againe kindled against Israel, and he moued Dauid against them, in that he saide, Goe, number Israel and Iudah.
And agayne the Lorde was wroth against Israel, and he moued Dauid agaynst them, in that he sayde: Go number Israel & Iuda.
¶ And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And the anger of Jehovah addeth to burn against Israel, and `an adversary' moveth David about them, saying, `Go, number Israel and Judah.'
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
Again the wrath of the Lord was burning against Israel, and moving David against them, he said, Go, take the number of Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, "Go, number Israel and Judah."
David Displeases the Lord by Taking a Census The LORD’s anger again raged against Israel, and he incited David against them, saying,“Go count Israel and Judah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.»
3 Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»
4 Kongens ord overvant likevel Joab og hærens ledere. Så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.
1 Og Satan reiste seg mot Israel og fristet David til å telle folket.
2 David sa derfor til Joab og lederne for folket: Gå og tell Israel, fra Beersheba til Dan, og kom tilbake til meg med tallet, så jeg kan få vite det.
3 Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
4 Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
5 Joab ga David tallet på folket. Og hele Israel besto av en million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda fire hundre og syttitusen menn som kunne trekke sverd.
23 Men David tok ikke tallet på dem som var under tjue år; for Herren hadde sagt han ville gjøre Israel like tallrike som himmelens stjerner.
24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke, og det kom vrede over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i krønikene i kong Davids tid.
9 Joab ga antallet av folket til kongen. Det var i Israel åtte hundre tusen stridsdyktige menn som kunne trekke sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
1 Da telte David folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.
7 Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.
17 David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
18 Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
1 Igjen samlet David alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen i tallet.
6 Kongen Jehoram dro ut fra Samaria på den samme tiden og talte opp hele Israel.
2 Ta en opptelling av hele menigheten av Israels barn, etter deres familier, ved fedrenes hus, med antallet av deres navn, hver mann etter sitt hode;
3 Fra tjue år og oppover, alle som er i stand til å gå ut i krig i Israel: du og Aron skal telle dem etter deres hærstyrker.
1 David rådførte seg med høvdingene over tusener og hundrer, og med alle lederne.
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
20 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
23 Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt.
8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
1 Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2 Og David befalte at de fremmede som var i Israels land skulle samles; og han satte steinhuggere til å hogge til kvadrerte steiner for å bygge Guds hus.
13 Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.
14 Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.
17 Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.
4 Da spurte David Herren en gang til. Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
27 For ved Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.
27 Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
10 Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.
1 Israels barn ble talt etter sine tall, det vil si de øverste fedre og lederne for tusener og hundre, og deres embetsmenn som tjente kongen i alle saker vedrørende vaktene, som kom inn og gikk ut måned for måned gjennom årets måneder, hver vakt besto av tjuefire tusen.
15 Så talte han de unge mennene av lederne i provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem talte han alle folket, alle Israels barn, syv tusen.
7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han solgte dem i filisternes og ammonittenes hender.
4 Saul samlet folket og telte dem i Telaim: to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.
14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.