2 Samuel 24:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:1 : 1 Og Satan reiste seg mot Israel og fristet David til å telle folket.
  • 1 Krøn 27:23-24 : 23 Men David tok ikke tallet på dem som var under tjue år; for Herren hadde sagt han ville gjøre Israel like tallrike som himmelens stjerner. 24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke, og det kom vrede over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i krønikene i kong Davids tid.
  • Esek 14:9 : 9 Men hvis profeten blir bedratt når han taler noe, har jeg, Herren, bedratt den profeten, og jeg vil strekke ut min hånd mot ham og ødelegge ham fra Israels folk.
  • Esek 20:25 : 25 Så ga jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og dommer der de ikke skulle leve.
  • 1 Mos 45:5 : 5 Vær derfor ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
  • 1 Mos 50:20 : 20 Men dere tenkte ondt mot meg, men Gud ønsket det til det gode, for å få til dette som er i dag, å redde mange menneskeliv.
  • 2 Mos 7:3 : 3 Og jeg vil forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land.
  • 1 Sam 26:19 : 19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
  • 2 Sam 12:11 : 11 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
  • 2 Sam 21:1-9 : 1 På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene. 2 Kongen kalte da gibeonittene til seg og sa til dem: (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; Israels barn hadde sverget en ed til dem, men Saul prøvde å tilintetgjøre dem i sin iver for Israels og Judas barn.) 3 David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv? 4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere. 5 De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser, 6 la oss få syv menn av hans sønner, og vi vil henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, han som Herren utvalgte. Da sa kongen: Jeg vil gi dem til dere. 7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Ajja, som hun hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppfostret for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten. 9 Han overga dem i gibeonittenes hender, og de hengte dem opp på fjellet foran Herren; de falt alle syv sammen, og de ble henrettet i de første dagene av kornhøsten, i begynnelsen av bygginnhøstingen. 10 Rispa, datter av Ajja, tok en sekk og spredte den på fjellet fra begynnelsen av høsten til vann dryppet over dem fra himmelen. Hun tillot verken fuglene i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten. 11 David fikk høre hva Rispa, datter av Ajja, Sauls konkubine, hadde gjort. 12 David gikk da og hentet Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filistrene hadde hengt dem opp den dagen filistrene drepte Saul i Gilboa. 13 Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp. 14 De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
  • 1 Kong 22:20-23 : 20 Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så. 21 Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham. 22 Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og det skal du også kunne. Gå ut og gjør det. 23 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.»

    3 Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»

    4 Kongens ord overvant likevel Joab og hærens ledere. Så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.

  • 84%

    1 Og Satan reiste seg mot Israel og fristet David til å telle folket.

    2 David sa derfor til Joab og lederne for folket: Gå og tell Israel, fra Beersheba til Dan, og kom tilbake til meg med tallet, så jeg kan få vite det.

    3 Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?

    4 Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

    5 Joab ga David tallet på folket. Og hele Israel besto av en million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda fire hundre og syttitusen menn som kunne trekke sverd.

  • 23 Men David tok ikke tallet på dem som var under tjue år; for Herren hadde sagt han ville gjøre Israel like tallrike som himmelens stjerner.

    24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke, og det kom vrede over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i krønikene i kong Davids tid.

  • 77%

    9 Joab ga antallet av folket til kongen. Det var i Israel åtte hundre tusen stridsdyktige menn som kunne trekke sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.

    10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»

    11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 1 Da telte David folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.

  • 7 Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.

  • 17 David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.

    18 Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

    19 David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.

  • 1 Igjen samlet David alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen i tallet.

  • 6 Kongen Jehoram dro ut fra Samaria på den samme tiden og talte opp hele Israel.

  • 70%

    2 Ta en opptelling av hele menigheten av Israels barn, etter deres familier, ved fedrenes hus, med antallet av deres navn, hver mann etter sitt hode;

    3 Fra tjue år og oppover, alle som er i stand til å gå ut i krig i Israel: du og Aron skal telle dem etter deres hærstyrker.

  • 1 David rådførte seg med høvdingene over tusener og hundrer, og med alle lederne.

  • 2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.

  • 20 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

  • 17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»

  • 23 Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt.

  • 8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.

  • 19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 1 Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.

  • 28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.

  • 69%

    1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.

    2 Og David befalte at de fremmede som var i Israels land skulle samles; og han satte steinhuggere til å hogge til kvadrerte steiner for å bygge Guds hus.

  • 69%

    13 Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

    14 Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

  • 17 Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.

  • 4 Da spurte David Herren en gang til. Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.

  • 8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.

  • 27 For ved Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.

  • 27 Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

  • 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.

  • 10 Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.

  • 1 Israels barn ble talt etter sine tall, det vil si de øverste fedre og lederne for tusener og hundre, og deres embetsmenn som tjente kongen i alle saker vedrørende vaktene, som kom inn og gikk ut måned for måned gjennom årets måneder, hver vakt besto av tjuefire tusen.

  • 15 Så talte han de unge mennene av lederne i provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem talte han alle folket, alle Israels barn, syv tusen.

  • 7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han solgte dem i filisternes og ammonittenes hender.

  • 4 Saul samlet folket og telte dem i Telaim: to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.

  • 3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.

  • 15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.

  • 14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

  • 21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.