2 Kongebok 3:6

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Kongen Jehoram dro ut fra Samaria på den samme tiden og talte opp hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 11:8 : 8 Da han mønstret dem i Bezek, var Israels barn tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
  • 1 Sam 15:4 : 4 Saul samlet folket og telte dem i Telaim: to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.
  • 2 Sam 24:1-9 : 1 Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.» 2 For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.» 3 Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?» 4 Kongens ord overvant likevel Joab og hærens ledere. Så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk. 5 De krysset Jordan og slo leir i Aroer, sør for byen som ligger midt i elvedalen Gad, videre mot Jaser. 6 Deretter kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi, og de kom til Dan-Jaan og rundt til Sidon. 7 Så kom de til den sterke festningen Tyrus og til alle byene til hevittene og kanaanittene; og de dro til sørlandet i Juda, helt til Beersheba. 8 Da de hadde faret rundt i hele landet, kom de til Jerusalem ved slutten av ni måneder og tjue dager. 9 Joab ga antallet av folket til kongen. Det var i Israel åtte hundre tusen stridsdyktige menn som kunne trekke sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn. 10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.» 11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.» 13 Gad kom til David, fortalte ham dette og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over landet ditt? Eller vil du flykte i tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet ditt? Nå må du overveie dette og se hvilken svar jeg skal gi ham som har sendt meg.» 14 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød! La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.» 15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann. 16 Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten. 17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.» 18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: «Gå opp, reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten.» 19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt. 20 Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden. 21 Arauna sa: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen fra deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.» 22 Arauna sa til David: «La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham: her er oksene for brennofferet, og treskeredskapene og oksenes redskap til ved.» 23 Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.» 24 Men kongen sa til Arauna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som ikke koster meg noe.» Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekler sølv. 25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.
  • 1 Kong 20:27 : 27 Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7 Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."

    8 Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."

    9 Så gikk Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og de gjorde en rundtur på syv dagers reise. Men det var ikke vann for hæren eller for buskapen som fulgte dem.

    10 Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"

  • 29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.

  • 28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 1 Nå begynte Jehoram, sønnen til Akab, å regjere over Israel i Samaria i den attende året til Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.

  • 4 Kongens ord overvant likevel Joab og hærens ledere. Så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.

  • 2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.

  • 73%

    4 Mesja, kongen av Moab, var en saueavler, og han betalte Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.

    5 Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 72%

    1 Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»

    2 For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.»

  • 72%

    2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser for ham i mengder, og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med ham til Ramot i Gilead.

    3 Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»

  • 2 David sa derfor til Joab og lederne for folket: Gå og tell Israel, fra Beersheba til Dan, og kom tilbake til meg med tallet, så jeg kan få vite det.

  • 72%

    12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."

  • 5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.

  • 6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

  • 72%

    14 Så sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, seg mot Joram. (Joram hadde på det tidspunktet voktet Ramot-Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen av Syria.

    15 Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jisreel for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Og Jehu sa: Hvis dere er enige, la da ingen flykte ut av byen for å fortelle det i Jisreel.

    16 Så kjørte Jehu i vognen sin til Jisreel, for Joram lå der. Og Akasja, kongen av Juda, hadde dratt ned for å se Joram.

    17 En vaktpost sto på tårnet i Jisreel, og han så Jehus følge komme. Han sa: Jeg ser en hær komme. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?

  • 15 Så talte han de unge mennene av lederne i provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem talte han alle folket, alle Israels barn, syv tusen.

  • 28 Og han dro med Joram, Akabs sønn, til krigen mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead; og syrerne såret Joram.

  • 21 Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.

  • 16 I det femte året av Joram, Akabs sønn, kongen av Israel—da Josafat var konge av Juda—ble Joram, Josafats sønn, konge av Juda.

  • 9 Så dro Jehoram ut med sine fyrster og alle sine vogner med seg. Han sto opp om natten og slo edomittene som omringet ham, og også vognens høvdinger.

  • 1 Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

  • 4 Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 4 Da Jehoram hadde styrket sitt grep om kongedømmet, drepte han alle sine brødre med sverdet, og også noen av Israels fyrster.

  • 24 Men det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.

  • 12 Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,

  • 17 Alle disse ble oppført i slektsregisteret i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.

  • 1 Kongen sendte bud, og alle de eldste av Juda og Jerusalem ble samlet hos ham.

  • 70%

    26 Det skjedde ved årets omvending, at Benhadad talte syrerne, og dro opp til Aphek, for å kjempe mot Israel.

    27 Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.

  • 5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»

  • 7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.

  • 30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»

  • 8 Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.

  • 4 Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

  • 13 Kong Salomo innkalte en arbeidsstyrke fra hele Israel, og arbeidsstyrken utgjorde tretti tusen mann.

  • 32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • 21 Så dro Joram over til Seir med alle vognene som var med ham, og han stod op ved natt og slo Edom som hadde omringet ham, og karenes høvdinger flyktet til sine telt.

  • 1 Etter Ahabs død gjorde Moab opprør mot Israel.

  • 1 I det trettitredje året av Joash, sønn av Ahaziah, kongen av Juda, ble Jehoahaz, sønn av Jehu, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

  • 43 Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.

  • 17 Og Salomo talte alle de fremmede som var i Israels land, etter tellingen som David, hans far, hadde gjort; og de ble funnet å være hundre og femti tusen, tre tusen seks hundre.