2 Samuelsbok 24:15

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:14 : 14 Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen menn av Israel.
  • 1 Krøn 27:24 : 24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke, og det kom vrede over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i krønikene i kong Davids tid.
  • Jes 37:36 : 36 Og Herrens engel gikk ut, og slo i assyrernes leir hundre og femogåtti tusen menn. Og da de stod opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.
  • 1 Krøn 27:4 : 4 Og over vakten for den andre måneden var Dodai en Ahohitt, og Miklot var også hersker i hans vakt; i hans vakt var det også tjuefire tusen.
  • 4 Mos 25:9 : 9 De som døde i plagen, var fire og tyve tusen.
  • 1 Sam 6:19 : 19 Og han slo mennene i Bet-Semes fordi de så inn i Herrens ark, han slo av folket femti tusen og sytti menn; og folket sørget fordi Herren hadde slått mange av dem med et stort slag.
  • 2 Sam 24:2 : 2 For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen menn av Israel.

    15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

    16David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.

    17David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.

  • 79%

    8Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk dem begge, israelitten og kvinnen, gjennom magen. Da opphørte plagen blant Israels barn.

    9De som døde i plagen, var fire og tyve tusen.

  • 7Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.

  • 19Og han slo mennene i Bet-Semes fordi de så inn i Herrens ark, han slo av folket femti tusen og sytti menn; og folket sørget fordi Herren hadde slått mange av dem med et stort slag.

  • 19Eller hvis jeg sender pest til det landet og utøser min vrede over det med blod for å utrydde mennesker og dyr derfra,

  • 12Tre års hungersnød, eller tre måneder med fiendens sverd over deg, mens dine fiender forfølger deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet og Herrens engel som ødelegger i hele Israel. Nå, tenk over saken, så jeg kan gi et svar til den som har sendt meg.

  • 72%

    15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.

    16Og det skjedde, da alle krigsmennene var omkommet blant folket,

  • 10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten blant dem, til de er utryddet fra det landet jeg ga dem og deres fedre.

  • 72%

    16Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.

    17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»

  • 36Og Herrens engel gikk ut, og slo i assyrernes leir hundre og femogåtti tusen menn. Og da de stod opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.

  • 72%

    21Herren vil la pesten klistre seg til deg, til den har fortært deg fra jorden som du går for å ta i eie.

    22Herren vil slå deg med svinn, feber, betennelse, intens varme, sverd, tørke, mugg og meldugg; og de skal forfølge deg til du går til grunne.

  • 35Og den natten gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i Assurerens leir; og da de stod opp tidlig neste morgen, se, de var alle døde kropper.

  • 31kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 14se, Herren vil slå ditt folk med en stor plage, og dine sønner, dine hustruer og alle dine eiendeler.

  • 71%

    13Gad kom til David, fortalte ham dette og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over landet ditt? Eller vil du flykte i tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet ditt? Nå må du overveie dette og se hvilken svar jeg skal gi ham som har sendt meg.»

    14David sa til Gad: «Jeg er i stor nød! La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.»

  • 15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.

  • 7Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.

  • 37Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, tørke, muggenhet, gresshopper eller larver; hvis fienden plager dem i landet deres porter, hvilken pest eller hvilken sykdom det enn er;

  • 6Jeg vil slå ned innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr. De skal dø av en stor pest.

  • 13Om jeg stenger himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshopper å fortære landet, eller sender pest blant mitt folk,

  • 10Jeg sendte pest blant dere etter Egypts måte: jeg drepte deres unge menn med sverdet, sammen med deres bortførte hester; og jeg lot stanken fra deres leirer stige opp i nesen deres: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.

  • 6Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, slik at mange av Israels folk døde.

  • 50Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten.

  • 37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.

  • 21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire harde dommer over Jerusalem: sverd, hungersnød, onde dyr og pest for å utrydde mennesker og dyr derfra?

  • 12Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.

  • 28Hvis det er hungersnød i landet, pest, eller hvis det er tørke, eller meldugg, gresshopper eller larver; hvis deres fiender beleirer dem i byene i deres land; uansett hva slags plage eller sykdom det er,

  • 2For kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Gå nå gjennom alle stammene i Israel, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite antallet av dem.»

  • 35Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på dagen de Benjamins barn, tjuefem tusen og hundre menn; alle disse trakk sverd.

  • 15Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

  • 11Og det skjedde mens de flyktet fra Israel, på vei ned til Bet-Horon, at Herren kastet store steiner fra himmelen på dem, helt til Aseka, og de døde. Flere døde av haglsteinene enn dem Israels barn drepte med sverdet.

  • 6For Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle stridbare menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud.

  • 17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»

  • 25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.

  • 21Og Benjamins barn kom ut av Gibea og ødela på den dagen tjue tusen menn av israelittene ned til grunnen.

  • 15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.