4 Mosebok 14:37
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
de mennene som brakte den onde omtalen om landet, døde av plage for HERRENs ansikt.
de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren.
de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.
de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
de mennene som førte fram det onde ordet om landet, døde av en plage for Herren.
those men who spread the bad report about the land were struck down by a plague before the LORD.
de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
ja de Mænd, som havde udført ondt Rygte om Landet, de døde i den Plage for Herrens Ansigt.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.
disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren.
selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
dyed for their bryngenge vp that euell slaunder apon it and were plaged before the Lorde.
that it was euell.
Euen those men that did bring vp that vile slander vpon the land, shall die by a plague before the Lorde.
Euen those men that dyd bryng vp that sclaunder vpon it as though it had ben euill, dyed in a great plague before the Lorde.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
even the men bringing out an evil account of the land die by the plague before Jehovah;
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
Those same men who said evil of the land, came to their death by disease before the Lord.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
those men who produced the evil report about the land, died by the plague before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.
35Jeg, Herren, har talt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli fullstendig ødelagt, og der skal de dø.»
36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rykte om landet,
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, levde blant de menn som dro for å utforske landet.
39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
32Men deres egne kropper, de skal falle i denne ørkenen.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker sine klær.
7Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
32Og de brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: Landet som vi har gått igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle mennesker vi så der er av stor størrelse.
9De som døde i plagen, var fire og tyve tusen.
10Herren talte til Moses og sa:
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut.
37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.
16Se, disse, gjennom Bileams råd, fikk Israels barn til å begå troløshet mot Herren i saken med Peor, og det var en plage blant Herrens menighet.
15Hvis du dreper hele dette folket som én mann, da vil nasjonene som har hørt om din berømmelse, si:
16«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»
14Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.
11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet.
22For alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og har fristet meg disse ti ganger, og ikke har hørt på min røst,
23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»
9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
33De og alt de eide, fór levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten.
6Deretter kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
7Førti år gammel var jeg da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg brakte ham en rapport slik hjertet mitt følte det.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
29Dersom disse menn dør på vanlig vis, som alle mennesker, eller de blir straffet som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg.
30Men dersom Herren skaper noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren."
10Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»