Ester 7:3
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
Dronning Ester svarte: Hvis jeg har funnet nåde hos deg, konge, og hvis du synes det er godt, så ber jeg om mitt liv og mitt folks liv som svar på min bønn og mitt ønske.
Ester dronningen svarte og sa: Om jeg har funnet nåde for deg, konge, og om det er til kongens behag, la mitt liv bli spart som min bønn, og mitt folk som min lengsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
Queen Esther replied, "If I have found favor in your eyes, O king, and if it pleases the king, grant me my life—this is my request—and spare my people—this is my petition.
Dronning Ester svarte: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis kongen finner det godt, la meg få beholde livet, det er min bønn. Og la mitt folk få leve, det er mitt ønske.»
Og Dronning Esther svarede og sagde: Dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, o Konge! og dersom (det synes) Kongen godt (at være), da gives mig mit Liv for min Bøns Skyld, og mit Folk for min Begjærings Skyld.
Then ther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my requt:
Da svarte dronning Ester og sa: Hvis jeg har funnet nåde i ditt øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Then Queen Esther answered and said, If I have found favor in your sight, O king, and if it pleases the king, let my life be spared at my petition, and my people at my request:
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030} and said,{H559} If I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} O king,{H4428} and if it please{H2895} the king,{H4428} let my life{H5315} be given{H5414} me at my petition,{H7596} and my people{H5971} at my request:{H1246}
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, If I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in thy sight{H5869}, O king{H4428}, and if it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let my life{H5315} be given{H5414}{(H8735)} me at my petition{H7596}, and my people{H5971} at my request{H1246}:
Hester ye quene answered and sayde: Yf I haue founde grace in thy sighte (O kynge) and yf it please the kynge, then graunte me my lyfe at my desyre and my people for my peticions sake:
And Ester the Queene answered, and said, If I haue found fauour in thy sight, O King, and if it please the King, let my life be giuen me at my petition, and my people at my request.
And Esther the queene aunswered, and saide: If I haue found grace in thy sight O king, and if it please the king, then graunt me my lyfe at my desire, and my people for my petitions sake.
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
And Esther the queen answereth and saith, `If I have found grace in thine eyes, O king, and if to the king `it be' good, let my life be given to me at my petition, and my people at my request;
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen, answering, said, If I have your approval, O king, and if it is the king's pleasure, let my life be given to me in answer to my prayer, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, "If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request.
Queen Esther replied,“If I have met with your approval, O king, and if the king is so inclined, grant me my life as my request, and my people as my petition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tredje dagen kledde Ester seg i sin kongelige drakt og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, mot inngangen til huset.
2 Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret som han hadde i sin hånd. Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
3 Kongen sa til henne: «Hva vil du, dronning Ester? Og hva er din anmodning? Det skal gis deg, selv til halvparten av kongeriket.»
4 Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten som jeg har forberedt for ham.»
5 Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
6 På vinbanketten sa kongen til Ester: «Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er din anmodning? Selv til halvparten av kongeriket skal det gjøres.»
7 Da svarte Ester og sa: «Min bønn og min anmodning er:
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, la kongen og Haman komme til banketten som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.»
1 Så kom kongen og Haman for å feste sammen med dronning Ester.
2 Og på den andre dagen av vinfesten sa kongen igjen til Ester: «Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal gis til deg. Og hva er din anmodning? Selv om det er opp til halve riket, skal det oppfylles.»
3 Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,
5 og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
4 For vi, jeg og mitt folk, er solgt for å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for fienden kan ikke oppveie skade for kongen.»
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt i sitt hjerte?»
6 Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7 Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8 Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
10 Ester svarte Hatach og sendte ham tilbake til Mordekai med en beskjed.
11 Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
12 Så fortalte de Mordekai Esters ord.
13 Da ba Mordekai dem si til Ester: "Tro ikke at du i kongens hus skal unnslippe mer enn alle de andre jødene.
14 For hvis du helt og holdent tier i denne tid, skal frelse og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om ikke du er kommet til kongedømmet for en tid som denne?"
15 Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16 "Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Også jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utslettet fem hundre menn i Susa-borgen, og Hamans ti sønner; hva har de gjort i de øvrige provinsene? Hva er din bønn? Den skal bli innvilget deg; og hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
15 Da det ble Esters tur, datter av Abihail, Mordekais onkel, som hadde tatt henne som sin datter, å komme inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Og Ester fant nåde i alles øyne som så henne.
16 Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, som er måneden Tebet, i det syvende året av hans regjeringstid.
17 Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun fant nåde og velvilje for hans øyne mer enn alle jomfruene, så han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18 Så laget kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, til ære for Ester, og han ga fritak i provinsene og delte ut gaver slik kongen hadde bestemt.
7 Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
8 Han ga ham også en kopi av skriftet med påbudet som var gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise det til Ester og fortelle henne om det, og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
9 Den unge kvinnen behaget ham, og hun fant velvilje hos ham. Han gav henne straks hennes renselsesting og tilhørende ting og de syv tjenestepikene som var passende å gi henne fra kongens hus, og han flyttet henne og hennes tjenestepiker til den beste plassen i kvinnenes hus.
1 Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
4 La den unge kvinnen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Dette syntes kongen godt om, og han gjorde slik.
4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
19 Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
11 Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til hennes tjeneste, og befalte ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette betød og hvorfor det var slik.
7 Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,
29 Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
25 Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
31 for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
3 Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
7 Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.