Esters bok 9:19
Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
Derfor holder jødene på landsbygda, de som bor i småbyer uten mur, den fjortende dagen i måneden adar som en dag med glede og fest og høytid, der de sender gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
Derfor satte jødene i landsbyene som bodde i de ubeefede byene den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag og en dag for glede, og til å sende porsjoner til hverandre.
Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
Derfor feirer jødene på landet som bor i landsbyer den fjortende dagen i måned Adar, med glede, fest, og en god dag, og sender gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
That is why the rural Jews who live in villages observe the fourteenth day of the month of Adar as a day of joy and feasting, a day for giving gifts to one another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
Derfor gjorde Jøderne i de ubefæstede (Byer), de, som boede i de ubefæstede Stæder, den fjortende Dag i Adar Maaned til en Gjæstebuds og Glædes og en lystig Dag, (paa hvilken) den Ene skulde sende den Anden Dele.
Therefore the Jews of the villag, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladns and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
Therefore the Jews of the villages, who dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i de ubevoktede byene, den fjortende dagen i måneden Adar [til] en dag med glede og fest, en god dag, og å sende porsjoner til hverandre.
Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
Therfore the Iewes that dwelt in the vyllages and vnwalled townes, ordeyned ye fourtenth daye of the moneth Adar, to be a daye of feastinge and gladnes, and one sent giftes vnto another.
Therefore the Iewes of the villages that dwelt in the vnwalled townes, kept the foureteenth day of the moneth Adar with ioy and feasting, euen a ioyfull day, and euery one sent presents vnto his neighbour.
And therefore the Iewes that dwelt in the villages and vnwalled townes, held the fourteenth day of the moneth Adar with gladnesse and feasting, and kept holy day, and euery one sent preasentes vnto his neighbour.
Therefore the Jews of the villages, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, who dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore the Jews of the villages, who are dwelling in cities of the villages, are making the fourteenth day of the month of Adar -- joy and banquet, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar `a day of' gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
So the Jews of the country places living in unwalled towns make the fourteenth day of the month Adar a day of feasting and joy and a good day, a day for sending offerings one to another.
Therefore the Jews of the villages, who live in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, a good day, and a day of sending presents of food to one another.
This is why the Jews who are in the rural country– those who live in rural cities– set aside the fourteenth day of the month of Adar for happiness, banqueting, a holiday, and sending gifts to one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mordekai skrev disse tingene ned og sendte brev til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
15Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
16Men de andre jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare sitt liv og fikk ro fra sine fiender, og de drepte syttifemtusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet,
17på den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen holdt de hviledag, og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende dagen, og på den fjortende dagen, og på den femtende dagen slappet de av, og gjorde den til en dag med fest og glede.
1Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
2jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
3Alle provinsenes herskere, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene fordi frykten for Mordekai falt over dem.
11I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
12På én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Så dro rytterbudene ut, hastverket av kongens befaling, og dekretet ble gitt ut i borgen Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et plagg av fint lin og purpur. Byen Susa frydet seg og var glad.
16Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
27falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
28og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30Og han sendte brev til alle jødene, til de hundre og syvogtyve provinsene i kongeriket Ahasverus, med ord om fred og sannhet,
31for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
32Og Esters befaling bekreftet disse sakenes ord om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si loddet, foran Haman, fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
12Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Og brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser, for å tilintetgjøre, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på en dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14En kopi av skrivelsen for en befaling som skulle gis i hver provins ble kunngjort for alle folk, slik at de skulle være forberedt til den dagen.
12Og hele folket dro bort for å spise og drikke, og for å sende deler, og for å feire med stor glede, for de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.
9Da ble kongens skrivere tilkalt på den tiden i den tredje måneden, altså måneden Sivan, på den trettende dagen, og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte til jødene, til stattholderne, fyrstene og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i deres skrivemåte og til hvert folk etter deres språk, også til jødene etter deres skrivemåte og språk.
18Så laget kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, til ære for Ester, og han ga fritak i provinsene og delte ut gaver slik kongen hadde bestemt.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
5Da disse dagene var gått, holdt kongen en fest for hele folket som var til stede i borgen Susa, både for store og små, i syv dager, i forgården til palassets hage.
1Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
19Og de tilbakevendte holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.
10Så sa han til dem: Gå bort, spis fete retter, og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe ferdig, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet; for glede i Herren er deres styrke.
5Og slik slo jødene alle sine fiender med sverdhugg, og med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, etter sitt ønske.
22Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, for HERREN hadde gitt dem glede og vendt assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
17Hele menigheten av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Jesjua, Nuns sønn, dager til denne dag, hadde Israels barn ikke gjort slik. Og det var meget stor glede.
18Dag for dag, fra den første dag til den siste dag, leste han i Guds lovbok. Og de holdt festen i syv dager; og på den åttende dag var det en høytidssamling, ifølge forskriften.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
7Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
13Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.