som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.
som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
as the days when the Jews gained relief from their enemies, and as the month that was turned for them from sorrow to joy and from mourning to a holiday; that they should make them days of feasting and joy, and send gifts of food to one another and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
efter de Dage, paa hvilke Jøderne havde faaet Ro for deres Fjender, og den Maaned, som var omvendt for dem fra Bedrøvelse til Glæde og fra Sorg til en lystig Dag, at gjøre de samme (Dage) til Gjæstebuds og Glædes Dage, og (Dage, paa hvilke) den Ene skulde sende den Anden Dele og Gaver til de Fattige.
As the days wherein the Jews rted from their enemi, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned for them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
as the days{H3117} wherein the Jews{H3064} had rest{H5117} from their enemies,{H341} and the month{H2320} which was turned{H2015} unto them from sorrow{H3015} to gladness,{H8057} and from mourning{H60} into a good{H2896} day;{H3117} that they should make{H6213} them days{H3117} of feasting{H4960} and gladness,{H8057} and of sending{H4916} portions{H4490} one{H376} to another,{H7453} and gifts{H4979} to the poor.{H34}
As the days{H3117} wherein the Jews{H3064} rested{H5117}{(H8804)} from their enemies{H341}{(H8802)}, and the month{H2320} which was turned{H2015}{(H8738)} unto them from sorrow{H3015} to joy{H8057}, and from mourning{H60} into a good{H2896} day{H3117}: that they should make{H6213}{(H8800)} them days{H3117} of feasting{H4960} and joy{H8057}, and of sending{H4916} portions{H4490} one{H376} to another{H7453}, and gifts{H4979} to the poor{H34}.
as the daies wherin ye Iewes came to rest from their enemies, & as a moneth wherin their payne was turned to ioye, and their sorowe in to prosperite: that they shulde obserue the same as dayes of wealth and gladnes, and one to sende giftes vnto another, & to distribute vnto the poore.
According to the dayes wherein the Iewes rested from their enemies, and the moneth which was turned vnto them from sorowe to ioy, and from mourning into a ioyfull day, to keepe them the dayes of feasting, and ioy, and to sende presents euery man to his neyghbour, and giftes to the poore.
As the dayes wherein the Iewes came to rest from their enemies, and as a moneth wherein their paine was turned to ioy, and their sorowe into a ioyful day: and that in those dayes they should make feastes and gladnesse, and one to send giftes vnto another, and to distribute vnto the poore.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as days on which the Jews have rested from their enemies, and the month that hath been turned to them from sorrow to joy, and from mourning to a good day, to make them days of banquet and of joy, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As days on which the Jews had rest from their haters, and the month which for them was turned from sorrow to joy, and from weeping to a good day: and that they were to keep them as days of feasting and joy, of sending offerings to one another and good things to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending presents of food to one another, and gifts to the needy.
as the time when the Jews gave themselves rest from their enemies– the month when their trouble was turned to happiness and their mourning to a holiday. These were to be days of banqueting, happiness, sending gifts to one another, and providing for the poor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
16 Men de andre jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare sitt liv og fikk ro fra sine fiender, og de drepte syttifemtusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet,
17 på den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen holdt de hviledag, og gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende dagen, og på den fjortende dagen, og på den femtende dagen slappet de av, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
20 Mordekai skrev disse tingene ned og sendte brev til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21 for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
1 Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
2 jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
3 Alle provinsenes herskere, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene fordi frykten for Mordekai falt over dem.
23 Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
27 falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
28 og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29 Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30 Og han sendte brev til alle jødene, til de hundre og syvogtyve provinsene i kongeriket Ahasverus, med ord om fred og sannhet,
31 for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
32 Og Esters befaling bekreftet disse sakenes ord om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et plagg av fint lin og purpur. Byen Susa frydet seg og var glad.
16 Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
17 I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
11 I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
12 På én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13 En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
3 I det tredje året av hans regjeringstid holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere, Persias og Medias makt, de edle og fyrster av provinsene, som var samlet foran ham.
4 Han viste rikdommen av sitt herlige kongerike og æren av sin strålende majestet i mange dager, hundre og åtti dager.
5 Da disse dagene var gått, holdt kongen en fest for hele folket som var til stede i borgen Susa, både for store og små, i syv dager, i forgården til palassets hage.
22 Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, for HERREN hadde gitt dem glede og vendt assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
12 Og hele folket dro bort for å spise og drikke, og for å sende deler, og for å feire med stor glede, for de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si loddet, foran Haman, fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
18 Så laget kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, til ære for Ester, og han ga fritak i provinsene og delte ut gaver slik kongen hadde bestemt.
10 Så sa han til dem: Gå bort, spis fete retter, og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe ferdig, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet; for glede i Herren er deres styrke.
9 Da ble kongens skrivere tilkalt på den tiden i den tredje måneden, altså måneden Sivan, på den trettende dagen, og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte til jødene, til stattholderne, fyrstene og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i deres skrivemåte og til hvert folk etter deres språk, også til jødene etter deres skrivemåte og språk.
1 Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 Så gikk folket ut, og hentet dem, og de laget seg løvhytter, hver og en på takene sine, i gårdene sine, i forgårdene til Guds hus, og på torget ved Vannporten, og på torget ved Efraimporten.
17 Hele menigheten av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Jesjua, Nuns sønn, dager til denne dag, hadde Israels barn ikke gjort slik. Og det var meget stor glede.
18 Dag for dag, fra den første dag til den siste dag, leste han i Guds lovbok. Og de holdt festen i syv dager; og på den åttende dag var det en høytidssamling, ifølge forskriften.
3 Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
12 Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13 Og brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser, for å tilintetgjøre, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på en dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14 En kopi av skrivelsen for en befaling som skulle gis i hver provins ble kunngjort for alle folk, slik at de skulle være forberedt til den dagen.
19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Faster i den fjerde måned, i den femte, i den syvende og i den tiende skal være for Judas hus til glede, fryd og gode høytider. Derfor elsk sannhet og fred.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
43 Den dagen ofret de store offer, og gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede: også kvinnene og barna gledet seg: så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
23 Hele forsamlingen besluttet å holde enda syv dager, så de holdt ytterligere syv dager med glede.
5 Og slik slo jødene alle sine fiender med sverdhugg, og med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, etter sitt ønske.