2 Mosebok 16:14
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
When the dew evaporated, there was a fine, flaky substance on the surface of the wilderness, as fine as frost on the ground.
Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
Og der Duggen, som laae, foer op, see, da laae (der) ovenover Ørken (noget) Tyndt, Trindt, tyndt som Riimfrost paa Jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
And when the dew had gone up, there on the surface of the wilderness lay a small round thing, as small as the frost on the ground.
Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden.
Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
And when the dew{H2919} that lay{H7902} was gone up,{H5927} behold, upon the face{H6440} of the wilderness{H4057} a small{H1851} round thing,{H2636} small{H1851} as the hoar-frost{H3713} on the ground.{H776}
And when the dew{H2919} that lay{H7902} was gone up{H5927}{(H8799)}, behold, upon the face{H6440} of the wilderness{H4057} there lay a small{H1851} round thing{H2636}{(H8794)}, as small{H1851} as the hoar frost{H3713} on the ground{H776}.
And whe the dewe was falle: behold, it laye apo the grounde in the wildernesse, small ad roude ad thyn as the hore frost on the groude.
And whan the dew was falle, beholde, there laye a thinge in the wildernes, thynne and small, as the horefrost vpon the grounde.
And when the dewe that was fallen was ascended, beholde, a small round thing was vpon the face of the wildernes, small as the hoare frost on the earth.
And when the deawe was gone, beholde, vpon the grounde in the wyldernesse there lay a small rounde thyng, as small as the hoare frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness [there lay] a small round thing, [as] small as the hoar frost on the ground.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
and the lying of the dew goeth up, and lo, on the face of the wilderness a thin, bare thing, thin as hoar-frost on the earth.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew was gone, on the face of the earth was a small round thing, like small drops of ice on the earth.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the frost on the ground.
When the layer of dew had evaporated, there on the surface of the wilderness was a thin flaky substance, thin like frost on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge som bedellium.
8 Folket gikk omkring, samlet det og malte det i håndkvern eller knuste det i morter, kokte det i kjele og laget kaker av det. Det smakte som frisk olje.
9 Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
17 Og Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mer, noen mindre.
18 Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke. Hver mann samlet etter sitt behov.
19 Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.
21 Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
22 Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to homere for én mann. Og alle lederne for forsamlingen kom og fortalte Moses.
23 Og han sa til dem: 'Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbaten, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, skal dere legge til side for å oppbevares til morgenen.'
24 Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
25 Og Moses sa: 'Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
13 Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
30 Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31 Og Israels hus kalte det manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.
32 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'
34 Som Herren hadde befalt Moses, la Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36 En omer er en tidel av en efa.
4 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.'
24 hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn.
31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren omkring, en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, rundt om leiren, og omtrent to alen høyt på marken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt omkring leiren.
27 Og det skjedde at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ingenting.
16 Han gir snø som ull og sprer rim som aske.
12 Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.
40 Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.
12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
8 Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
15 Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.
16 Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
17 Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
16 han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;
21 Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og fjærkledde fugler som sanden ved havet.