2 Mosebok 32:5
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron ropte ut: I morgen er det høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Aron ropte ut og sa: «I morgen er det fest for Herren.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!
Og da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron utropte og sa: I morgen er det høytid for HERREN!
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven og sa: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
Og da Aron så det, bygde han et alter foran det; og Aron kunngjorde og sa: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så det, bygget han et alter foran kalven og kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran den og ropte ut: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da han så det, reiste Aaron et alter foran den, og han kunngjorde: «I morgen skal det holdes et festmåltid til Herrens ære.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han ropte ut: «I morgen skal det være en høytid for Herren.»
When Aaron saw this, he built an altar in front of it and proclaimed, "Tomorrow there will be a festival to the LORD."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den og ropte ut: «I morgen skal det være høytid for Herren.»
Der Aron det saae, byggede han et Alter for dem; og Aron raabte og sagde: Imorgen er det Herrens Høitid.
And when Aaron saw it, he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow is a feast to the LORD.
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og utropte: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
When Aaron saw it, he built an altar in front of it, and proclaimed, "Tomorrow is a feast to the LORD."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven; og Aron kunngjorde: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og Aron ropte ut og sa: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den; og Aron kunngjorde og sa: I morgen skal det være en høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran det og ropte ut: I morgen skal det være en fest for Herren.
And when Aaron sawe that, he made an altare before it, and made a proclamacion saing tomorow shalbe holy daye vnto the Lorde.
Whan Aaron sawe that, he buylded an altare before him, and caused it be proclamed, and sayde: Tomorow is the LORDES feast.
When Aaron sawe that, he made an Altar before it: and Aaron proclaimed, saying, To morow shalbe the holy day of the Lord.
And when Aaron sawe that, he made an aulter before it, and Aaron made proclamation, saying: To morowe is the holy day of the Lorde.
And when Aaron saw [it], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow [is] a feast to the LORD.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
And Aaron seeth, and buildeth an altar before it, and Aaron calleth, and saith, `A festival to Jehovah -- to-morrow;'
And when Aaron saw `this', he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw [this], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw this, he made an altar before it, and made a public statement, saying, Tomorrow there will be a feast to the Lord.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
When Aaron saw this, he built an altar before it, and Aaron made a proclamation and said,“Tomorrow will be a feast to the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De sto opp tidlig neste morgen, ofret brennoffer og bragte frem fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de sto opp for å leke.
1Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp og lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
2Og Aron sa til dem: Ta de gulløreringene som er i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg.
3Så brøt hele folket av seg gulløreringene som de hadde i ørene, og brakte dem til Aron.
4Han tok imot dem fra deres hender, formet det med et gravverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
19Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
22Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, la dem bryte det av. Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.
25Da Moses så at folket var uten tukt (for Aron hadde latt dem miste tukt til spott blant sine fiender),
35Og Herren slo folket, fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.
8De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
19Aron sa til Moses: Se, i dag har de brakt sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike hendelser har skjedd meg. Hvis jeg nå hadde spist syndofferet i dag, ville det vært velbehagelig for Herrens øyne?
1På den åttende dagen skjedde det at Moses kalte til seg Aron og hans sønner, og Israels eldste.
2Og han sa til Aron: Ta deg en ung kalv som syndoffer, og en vær uten feil som brennoffer, og bær dem fram for Herren.
30Og Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folket.
7Moses sa til Aron: Gå til alteret og offer ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket. Bær fram folkets offre og gjør soning for dem, slik som Herren har befalt.
8Aron gikk da til alteret og slaktet kalven som var syndofferet for seg selv.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
4Også en okse og en vær som fredsoffer, for å ofre for Herren; og et matoffer blandet med olje. For i dag skal Herren vise seg for dere.
5De brakte det som Moses hadde befalt, frem foran møteteltet, og hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
4Dagen etter sto folket tidlig opp, bygde et alter der og brakte brennoffer og fredsoffer.
1Etterpå gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.»
7Og Aron skal brenne velluktende røkelse der hver morgen; når han steller lampene, skal han brenne røkelse.
8Og når Aron tenner lampene på kvelden, skal han brenne røkelse, en vedvarende røkelse foran Herren i alle deres slekter.
16Og Moses sa til Korah: "Vær du og hele din følge foran Herren, du, de og Aron, i morgen.
34Som Herren hadde befalt Moses, la Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
19De laget en kalv på Horeb og tilbad det støpte bilde.
30Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
31Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved døren til møteteltet og spis det der med brødet fra kurven med innvielser, slik jeg har befalt, og sa: Aron og sønnene hans skal spise det.
20la de på bryststykkene. Han brente fettet på alteret,
21men bryststykkene og høyre lår svingte Aron som et svingeoffer for Herren, slik Moses hadde befalt.
32Og Aron og sønnene hans skal spise kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og satte opp tolv pilarer, én for hver av Israels tolv stammer.
5Og Arons sønner skal brenne det på alteret over brennofferet, som er over veden på ilden. Det er et ildoffer, til en vellukt for HERREN.
9Og det skal være Arons og hans sønners; og de skal spise det på et hellig sted, for det er høyhellig for ham av Herrens ildoffer, en evig forskrift.
44Og Moses kunngjorde Herrens høytider til Israels barn.
35Og slik skal du gjøre med Aron og hans sønner i henhold til alt det jeg har befalt deg, syv dager skal du innvie dem.
3Og Aron gjorde slik; han tente lampene foran lysestaken, slik Herren hadde befalt Moses.
24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
12Jetro, Moses' svigerfar, tok nå et brennoffer og slaktoffer til Gud, og Aron kom sammen med alle Israels eldste for å spise et måltid med Moses' svigerfar for Guds ansikt.
32Jeroboam innstiftet en fest i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, som festen i Juda, og han ofret på alteret. Dermed gjorde han i Betel, og ofret til kalvene som han hadde laget, og satte prester i Betel til de offerhøyde som han hadde laget.