Esekiel 3:12
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Så tok ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som buldrede stort: «Velsignet være Herrens herlighet fra hans sete.»
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the noise of a great rushing: "Blessed be the glory of the LORD from His place!"
Da løftet en ånd meg, og jeg hørte bak meg lyden av et veldig brus: «Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted.»
Da løftede en Aand mig op, og jeg hørte bag mig et stort Bulders Røst, sigende: Lovet være Herrens Herlighed fra sit Sted!
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, [som sa]: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Og en ånd løftet meg, og jeg hørte bak meg en lyd av et mektig brus: 'Velsignet er Jehovas ære fra Hans sted!' -
Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.
Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
With that, the sprete toke me vp. And I herde the noyse of a greate russhinge and remouynge off the most blissed glory off the LORDE out off his place.
Then the spirite tooke me vp, and I heard behinde me a noise of a great russhing, saying, Blessed be ye glorie of the Lord out of his place.
With that the spirite tooke me vp, and I hearde behinde me a voyce of a great rushing to wit Blessed be the glory of Iehouah from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, [saying], Blessed [be] the glory of the LORD from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
And lift me up doth a spirit, and I hear behind me a noise, a great rushing -- `Blessed `is' the honour of Jehovah from His place!' --
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, `saying', Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then I was lifted up by the wind, and at my back the sound of a great rushing came to my ears when the glory of the Lord was lifted up from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
Ezekiel Before the Exiles Then a wind lifted me up and I heard a great rumbling sound behind me as the glory of the LORD rose from its place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg hørte også vingene til de levende skapningene som rørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort brus.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånds hete; men Herrens hånd var sterk over meg.
15Så kom jeg til de bortførte ved Tel Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hvor de satt, og ble der forbløffet blant dem i syv dager.
16Og det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg, og sa:
2Og se, Herrens Guds herlighet kom fra øst, og hans røst var som lyden av mange vann, og jorden skinte av hans herlighet.
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som synet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom den porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården; og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann stod ved min side.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og Israels Guds herlighet var over dem, oppe.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og sto over fjellet som er øst for byen.
24Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.
25Jeg talte til de bortførte om alt Herren hadde vist meg.
22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så skal jeg der tale med deg.
23Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der sto Herrens herlighet, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
24Så kom ånden inn i meg, og reiste meg opp på mine føtter, og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
1Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og den stilte meg på føttene slik at jeg hørte ham som talte til meg.
3Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd, og tok meg ved håret på hodet; og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds syn til Jerusalem, til inngangen til den indre port som vender mot nord, hvor nidkjærhetens bilde, som vekker sinne, stod.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, lik det synet jeg hadde sett i dalen.
11Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.
17Når de sto, sto disse; og når de ble løftet, løftet disse også seg selv: for ånden til den levende skapningen var i dem.
18Så dro Herrens herlighet bort fra dørstokken til huset, og ble stående over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene sine opp, og steg opp fra jorden i mitt syn: når de dro ut, var hjulene også ved siden av dem, og de sto ved inngangen til den østre porten av Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
1Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
2Han førte meg omkring dem, og se, det var veldig mange på dalens bunn, og se, de var svært tørre.
24Og da de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som stemmen til Den Allmektige, som lyden av en hær; når de stod, senket de vingene sine.
25Og det kom en lyd fra himmelhvelvingen som var over hodene deres når de stod, og hadde senket vingene sine.
4Så førte han meg til nordporten foran huset: Og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus: og jeg falt på mitt ansikt.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, og sto over dørtreskelen til huset; og huset ble fylt med skyen, og gården ble full av Herrens herlighets glans.
5Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige Gud når Han taler.
1I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble rammet, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, og der var, som rammen av en by mot sør.
19Og når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
20Hvor ånden skulle gå, gikk de; der skulle ånden gå, og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.
21Når de gikk, gikk disse; når de stod, sto disse; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.
3Og den ene ropte til den andre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.»
8Så ropte han på meg og talte til meg og sa: «Se, de som drar mot nordlandet, har roet min ånd i nordlandet.»
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
1Herrens ord kom også til meg og sa,
4Da så jeg, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med en omkransede ild, og en glans rundt den, og fra midten som fargen av rav, midt i ilden.
8Så hørte jeg Herrens røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Her er jeg, send meg!»
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
1Ånden løftet meg opp og førte meg til østre porten av Herrens hus, som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det 25 menn, blant dem så jeg Ja'azanja, sønn av Azur, og Pelatja, sønn av Benaia, lederne for folket.
13Hva angår hjulene, ble det ropt til dem i mitt hørsel, O hjul!
1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud.
6Hør, hør, kom frem og flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
15Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen som jeg så ved Kebar-elven.
28Som utseendet til buen som er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet, og jeg hørte en stemme som talte.