Esekiel 3:25
Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Og du, menneskesønn: Se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Du, menneskesønn, se, de vil binde deg med tau og restriksjoner, så du ikke kan gå ut blant dem.
Men du, O sønn av mennesket, se, de skal binde deg og holde deg fast, og du skal ikke gå ut blant dem.
Men du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, og du skal ikke gå ut blant dem.
Og menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kommer ut blant dem.
Men du, menneskesønn, se, de skal sette bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Men du, Menneskesønn, se: de skal legge bånd på deg og binde deg fast med dem, så du ikke kan forlate dem.
Men du, menneskesønn, se, de skal sette bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Men du, menneskesønn, se, de vil legge rep rundt deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
And you, son of man, behold, they will bind you with ropes, so you cannot go out among the people.
Og du, menneskesønn, se, de skal binde deg med tau, og du skal bli bundet av dem, og du skal ikke gå ut blant dem.
Og du Menneskesøn! see, de skulle lægge Reb paa dig og binde dig med dem, og du skal ikke gaae ud midt iblandt dem.
But thou, O son of man, behold, they shall put bands upon thee, and shall bind thee with them, and thou shalt not go out among them:
Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg, og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem:
But you, O son of man, behold, they shall put bands upon you, and they shall bind you with them, and you shall not go out among them:
Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, og du skal ikke gå ut blant dem.
Og du, menneskesønn, se, de har lagt tunge lenker på deg, og har bundet deg med dem, så du ikke går ut blant dem;
Men du, menneskesønn, se, de vil legge bånd på deg og binde deg med dem, og du skal ikke gå ut blant dem.
Men se, menneskesønn, jeg vil legge bånd på deg, som fanger deg med dem, slik at du ikke kan gå ut blant dem.
Beholde (O thou sonne off man) there shall chaynes be brought for the, to bynde the wt all, so that thou shalt not escape out off the.
But thou, O sonne of man, beholde, they shall put bandes vpon thee, and shall binde thee with them, and thou shalt not goe out among them.
Beholde O thou sonne of man, they haue prepared bandes against thee, and they wyll binde thee with them, and thou shalt not go out among them.
But thou, O son of man, behold, they shall put bands upon thee, and shall bind thee with them, and thou shalt not go out among them:
But you, son of man, behold, they shall lay bands on you, and shall bind you with them, and you shall not go out among them:
`And thou, son of man, lo, they have put on thee thick bands, and have bound thee with them, and thou goest not forth in their midst;
But thou, son of man, behold, they shall lay bands upon thee, and shall bind thee with them, and thou shalt not go out among them:
But thou, son of man, behold, they shall lay bands upon thee, and shall bind thee with them, and thou shalt not go out among them:
But see, O son of man, I will put bands on you, prisoning you in them, and you will not go out among them:
But you, son of man, behold, they shall lay bands on you, and shall bind you with them, and you shall not go out among them:
As for you, son of man, they will put ropes on you and tie you up with them, so you cannot go out among them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg vil la din tunge klebe til ganen din, så du blir stum og ikke skal være til dem en tilretteviser, for de er et opprørsk hus.
27Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud, den som vil høre, får høre, og den som lar være, får la være, for de er et opprørsk hus.
7Så skal du vende ditt ansikt mot beleiringen av Jerusalem, og din arm skal være avdekket, og du skal profetere mot den.
8Og se, jeg skal legge bånd på deg, så du ikke kan snu deg fra en side til den andre, før du har fullført beleiringsdagene dine.
24Så kom ånden inn i meg, og reiste meg opp på mine føtter, og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
1Herrens ord kom også til meg og sa,
2Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk hus. De har øyne til å se, men ser ikke; de har ører til å høre, men hører ikke. For de er et opprørsk hus.
3Derfor, menneskesønn, gjør i stand det du trenger for å dra i landflyktighet, og dra bort om dagen for deres øyne. Dra bort fra ditt sted til et annet sted for deres øyne. Kanskje de vil legge merke til det, selv om de er et opprørsk hus.
4Bær ut dine eiendeler på dagtid for deres øyne, som eiendeler til landflyktighet: og du skal dra ut om kvelden for deres øyne, slik som de som blir ført i fangenskap.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du blir ikke sendt til et folk med fremmed språk og vanskelig tale, men til Israels hus;
9Som en diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt dem ikke, og bli ikke skremt av deres ansikter, selv om de er et opprørsk hus.
10Han sa videre til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg vil tale til deg, ta dem til ditt hjerte og lytt med dine ører.
11Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.
17Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus. Hør derfor ordet fra min munn, og advar dem fra meg.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dine øynes lyst med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
17Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
6Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for deres ord, om det skulle være torner og tistler blant deg, og selv om du bor blant skorpioner. Vær ikke redd for deres ord, la deg ikke skremme av deres ansikter, for de er et opprørsk hus.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller ikke, for de er opprørske.
8Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne din munn og et det jeg gir deg.
9Da jeg så, se, en hånd ble sendt til meg, og i den var det en skriftrull.
7Så du, menneskesønn, jeg har gjort deg til vekter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men bli tatt til fange, og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon.
30Og du, menneskesønn, ditt folks barn snakker mot deg ved veggene og i dørene til husene, og en snakker til en annen, hver til sin bror, og sier: Kom, jeg ber dere, og hør hva ordet fra Herren er.
4Profetér derfor mot dem, profetér, menneskesønn.
25Og du, menneskesønn, vil det ikke være på den dag da jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes lyst, og det som deres sjeler lengtes etter, deres sønner og deres døtre,
26at den av dem som unnslipper på den dagen, skal komme til deg, for å la deg få høre det med dine ører?
27På den dagen skal din munn åpnes for den som har unnsluppet, og du skal tale, og ikke lenger være stum: og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
6Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
2Slik sier Herren til meg: Lag bånd og åk, og legg dem på din nakke,
6For deres øyne skal du bære det på skulderen og ta det ut i skumringen. Du skal dekke ditt ansikt, så du ikke ser landet. For jeg har satt deg til et tegn for Israels hus.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne, og hør med dine ører, og gi akt på alt det jeg skal vise deg, for du er ført hit for at jeg skal vise deg det. Fortell alt du ser til Israels hus.
11Si, jeg er et tegn for dere; som jeg har gjort, slik skal det gjøres mot dem. De skal dra i landflyktighet, i fangenskap.
8Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
1Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
17Se, Herren vil kaste deg bort i stort fangenskap, og dekke deg grundig.
22Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene deres, heller ikke spise menneskens brød.
23Og deres hodeplagg skal være på hodet, og deres sko på deres føtter: dere skal ikke sørge eller gråte; men dere skal smelte bort for deres misgjerninger og klage over hverandre.
11Og Herrens ord kom til meg, og sa,
29Mens de ser tomhet for deg, mens de spår en løgn for deg, for å føre deg over de avdødes nakker, de ondes, hvis dag er kommet, når deres misgjerning skal ta slutt.
23Og Herrens ord kom til meg og sa:
17Så du må binde opp dine kjortler, stå opp og tale til dem alt jeg befaler deg. Frykt ikke for dem, ellers vil jeg gjøre deg til skamme for dem.
40De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd.
9De satte ham i fangenskap i lenker og brakte ham til Babels konge; han ble ført inn i festninger, så hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.
3Og han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et gjenstridig folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»
2Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg bringer sverdet over et land, og folket i landet velger en mann blant seg og setter ham til vekter,
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
9Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
21Men hvis du nekter å gå ut, så er dette det ordet som Herren har vist meg: