Esekiel 28:9
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: Jeg er en gud -- for ham som dreper deg? Du er et menneske og ingen gud i hans hånd som slår deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud', når dine mordere står klare? Du er et menneske, ikke en gud, og du er i hendene på dem som vil drepe deg.
Vil du virkelig si til ham som dreper deg: "Jeg er Gud"? Men du skal være et menneske, ikke Gud, hos ham som slår deg.
Vil du da fortsatt si foran dem som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke Gud i hendene på dem som dreper deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud,' foran dem som dreper deg? Du er et menneske og ikke en gud i dine overgriperes hender.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Vil du da si: Jeg er en gud, overfor din morder? Du er et menneske og ikke en gud i den som dreper degs hånd.
Will you still say, “I am a god,” in the presence of those who kill you? Yet you are a man and not a god in the hands of those who wound you.
Vil du fortsatt si: «Jeg er en gud» overfor din drapsmann? Du er et menneske, ikke en gud, i drapsmennenes hånd.
Mon du (da) vel skulde sige for den, som ihjelslaaer dig: Jeg er Gud? da du (dog) er et Menneske og ikke Gud i hans Haand, som ihjelslaaer dig.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du fortsatt si foran ham som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Men du skal være et menneske, og ikke Gud, i hendene på han som dreper deg.
Will you still say before him who slays you, I am God? but you shall be a man, and no God, in the hand of him who slays you.
Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
Vil du fortsatt si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, ikke Gud, i den hånden som sårer deg.
Vil du si, overfor de som tar ditt liv, at du er en gud? men du er et menneske, ikke en gud, i hendene på de som sårer deg.
as they that be slayne. Let se, yff thou wilt saye then (before the that slaye ye) I am God: where as thou art but a man, and not God, in the hondes of them that slaye the.
Wilt thou say then before him, that slayeth thee, I am a god? but thou shalt be a man, and no God, in the hands of him that slayeth thee.
Wilt thou say then before them that slay thee, I am a God? where as thou art but a man, and not God, in the handes of them that slay thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I [am] God? but thou [shalt be] a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Dost thou really say, `I `am' God,' Before him who is slaying thee? And thou `art' man, and not God, In the hand of him who is piercing thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Will you say, in the face of those who are taking your life, I am God? but you are man and not God in the hands of those who are wounding you.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Will you still say,“I am a god,” before the one who kills you– though you are a man and not a god– when you are in the power of those who wound you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
11Og Herrens ord kom til meg, og sa,
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
7derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø drapsmens død midt i havene.
28Ja, du skal bli brutt midt iblant de uomskårne, og ligge med dem som er drept med sverd.
18Hvem er du da lik i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du bli brakt ned med Edens trær til jordens nedre deler: du skal ligge midt blant de uomskårne, med dem som blir drept av sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.
21Jeg vil gjøre deg til et skrekkbilde, og du skal ikke mer finnes: selv om du blir søkt etter, skal du aldri mer bli funnet, sier Herren Gud.
8Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe et sverd over deg og utrydde både menneske og dyr fra deg.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i dens midte, de er kjøttet og byen er gryten. Men jeg vil føre dere ut av dens midte.
8Dere har fryktet sverdet, og jeg vil bringe et sverd over dere, sier Herren Gud.
9Jeg vil føre dere ut av byen, gi dere i hendene på fremmede, og utøve dom mot dere.
10Dere skal falle for sverdet; jeg vil dømme dere ved grensen av Israel, og dere skal vite at jeg er Herren.
7Men dere skal dø som mennesker, og falle som en av fyrstene.
1Herrens ord kom igjen til meg, og sa,
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
7Og de drepte skal falle midt iblandt dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
39Se nå at jeg, til og med jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gir liv; jeg sårer og helbreder: og ingen kan røve fra min hånd.
19Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
3Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd, og dine piler vil jeg la falle ut av din høyre hånd.
4Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine hærer, og folkene som er med deg. Jeg vil gi deg til rovfugler av alle slag og til markens dyr for å bli oppspist.
5Du skal falle ute i marken, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
32Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.
7se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte for folkeslagene. Jeg vil utslette deg fra folkene og utrydde deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
10Jeg vil gjøre mange folk forundret over deg, og deres konger skal skjelve av frykt for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem; og de skal skjelve hvert øyeblikk, hver mann for sitt liv, den dagen du faller.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
8Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal dø, og du ikke advarer den ugudelige om hans vei, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Hvem overgår du i skjønnhet? Stig ned, og bli lagt med de uomskårne.
29Mens de ser tomhet for deg, mens de spår en løgn for deg, for å føre deg over de avdødes nakker, de ondes, hvis dag er kommet, når deres misgjerning skal ta slutt.
13Så sier Herren Gud: Fordi mennesker sier om dere: Landet som fortærer mennesker og berøver nasjonene deres, har vært dere.
14Derfor skal du ikke lenger fortære mennesker eller berøve nasjonene dine, sier Herren Gud.
15Heller ikke vil jeg la folkene høre skammen fra hedningene i deg lenger, heller ikke bære folkets vanære lenger, heller ikke vil du forårsake at nasjonene dine faller lenger, sier Herren Gud.
15Men du er kastet ned til dødsriket, til den dypeste avgrunn.
8derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, og jeg vil felle dommer blant deg, for øynene på folkene.
32For jeg har spredt min skrekk i de levendes land: og han skal ligge midt blant de uomskårne med dem som er slått med sverd, selv farao og hele hans mangfoldighet, sier Herren Gud.
40De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd.
8Og jeg vil vende ansiktet mitt mot den mannen, gjøre ham til et tegn og et ordspråk, og jeg vil utrydde ham fra mitt folks midte. Og dere skal vite at jeg er Herren.
4Du er skyldig på grunn av blodet du har utøst, og har gjort deg uren med dine avguder som du har laget. Du har brakt dine dager nær og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant nasjonene og til en spott blant alle landene.
8Jeg vil fylle dets fjell med deres falne menn. På dine høyder, i dalene, og i alle dine elveleier skal de som er drept med sverde falle.
20Skal et menneske lage seg guder, som ikke er guder?
31Dere er min flokk, fårene i min beitemark; dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.
8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
17Så sier Herren Gud: Er du ikke den som jeg talte om i gamle dager ved mine tjenere, Israels profeter, som profeterte i de dagene, mange år siden, at jeg ville føre deg mot dem?