Esekiel 33:22
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde flyktet kom, og han åpnet min munn til hun kom om morgenen, og da var jeg ikke stum lenger.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
Og Herrens Haand var over mig om Aftenen, førend den kom, (som var) undkommen, og oplod min Mund, indtil han kom til mig om Morgenen, og min Mund oplodes, og jeg var ikke ydermere stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, before the one who had escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no longer mute.
Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Now the honde of the LORDE had bene vpon me the euenynge, afore this man (which was escaped) came vnto me, and had opened my mouth, vntyll the mornynge that he came to me: Yee he opened my mouth, so yt I was nomore domme.
Now the hand of the Lord had bene vpon me in ye euening afore hee that had escaped, came, and had opened my mouth vntill he came to me in the morning: and when hee had opened my mouth, I was no more dumme.
Nowe the hande of the Lorde had ben vpon me the euening afore this man which was escaped came vnto me, and had opened my mouth vntill the morning that he came to me: yea, my mouth was opened, so that I was no more dumbe.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
And the hand of Jehovah hath been unto me in the evening, before the coming in of the escaped one, and He openeth my mouth till the coming in unto me in the morning, and opened is my mouth, and I have not been silent again.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of the Lord had been on me in the evening, before the man who had got away came to me; and he made my mouth open, ready for his coming to me in the morning; and my mouth was open and I was no longer without voice.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of the LORD had been on me the evening before the refugee reached me, but the LORD opened my mouth by the time the refugee arrived in the morning; he opened my mouth and I was no longer unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og Herrens ord kom til meg og sa:
21Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.
26at den av dem som unnslipper på den dagen, skal komme til deg, for å la deg få høre det med dine ører?
27På den dagen skal din munn åpnes for den som har unnsluppet, og du skal tale, og ikke lenger være stum: og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så skal jeg der tale med deg.
23Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der sto Herrens herlighet, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
24Så kom ånden inn i meg, og reiste meg opp på mine føtter, og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
1I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble rammet, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.
15Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
17Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."
8Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
9Da rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
1Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
24Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.
25Jeg talte til de bortførte om alt Herren hadde vist meg.
13Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånds hete; men Herrens hånd var sterk over meg.
15Så kom jeg til de bortførte ved Tel Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hvor de satt, og ble der forbløffet blant dem i syv dager.
16Og det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg, og sa:
26Jeg vil la din tunge klebe til ganen din, så du blir stum og ikke skal være til dem en tilretteviser, for de er et opprørsk hus.
27Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud, den som vil høre, får høre, og den som lar være, får la være, for de er et opprørsk hus.
4Da kom Herrens ord til meg, og sa:
4Herren Gud har gitt meg tungens ferdighet, for at jeg skal vite hvordan jeg skal tale et ord i rette tid til den trette. Han vekker meg morgen etter morgen, han vekker mitt øre for å høre som de lærde.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, heller ikke snudde jeg meg bort.
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
23Herrens ord kom til meg og sa:
9Da jeg så, se, en hånd ble sendt til meg, og i den var det en skriftrull.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa:
9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
15Også Herrens ord kom til meg, og sa:
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
14Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
11Og Herrens ord kom til meg, og sa,
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom til Jeremia en annen gang mens han fortsatt var innesperret i forgården til fengselet, og sa:
1Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
2Se, nå har jeg åpnet min munn, og min tunge taler i min munn.
20Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
17Og det skjedde i det sju og tjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
1Herrens ord kom også til meg og sa,
1Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
19Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens Guds hånd over meg der.
1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud.
2Da kom Herrens ord til meg og sa,
1Herrens ord kom til meg og sa: