Salmene 39:9

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:10 : 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de uforstandige kvinner taler. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke det onde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
  • Job 1:21 : 21 Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren gav, og Herren tok; velsignet være Herrens navn.
  • 3 Mos 10:3 : 3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
  • 1 Sam 3:18 : 18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa: "Det er Herren; la ham gjøre hva som synes ham godt."
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg er uverdig; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen. 5 En gang har jeg talt, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.
  • Sal 38:13 : 13 Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1 Jeg sa: Jeg vil passe på mine veier så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil holde munnen i tømme mens de ugudelige er foran meg.

    2 Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

    3 Mitt hjerte var hett inne i meg, mens jeg tenkte, brant ilden. Da talte jeg med min tunge:

  • 79%

    13 Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.

    14 Jeg var som en mann som ikke hører, i hvis munn det ikke finnes noen svar.

    15 For til deg, Herre, håper jeg; du vil svare meg, Herre min Gud.

  • 10 Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 8 Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for de dårlige.

  • 8 Åpne din munn for den stumme i alles sak som er bestemt til undergang.

  • 5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, heller ikke snudde jeg meg bort.

  • 22 Jeg var så uforstandig og uvitende; jeg var som et dyr for deg.

  • 21 Dette har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil anklage deg og stille det opp foran dine øyne.

  • 4 Se, jeg er uverdig; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen.

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.

  • 71%

    19 Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.

    20 Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.

  • 15 Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.

  • 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.

  • 22 For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.

  • 22 Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 2 Se, nå har jeg åpnet min munn, og min tunge taler i min munn.

  • 15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris.

  • 8 Sannelig, du har talt i mitt hørsel, og jeg har hørt ordet ditt si,

  • 3 Hvem er denne som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forsto, underfulle ting som jeg ikke kjente til.

  • 3 Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.

  • 32 Hvis du har vært dum i å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt ondt, legg hånden på munnen.

  • 1 Vær ikke taus, Gud, min lovs Gud.

  • 14 Men jeg setter min lit til deg, Herre. Jeg sa: Du er min Gud.

  • 69%

    9 Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen.

    10 De fornemme ble tause, og deres tunge klistret seg til ganen.

    11 Når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, gav det vitnesbyrd om meg,

  • 24 Lær meg, og jeg vil tie: og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.

  • 7 Du vet at jeg ikke er ugudelig, og det er ingen som kan redde fra din hånd.

  • 27 Så de kan vite at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.

  • 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

  • 35 Da ville jeg snakke og ikke frykte ham; men slik er det ikke med meg.

  • 19 Men jeg var som et lam eller en voksentokse ledet til slakting; jeg visste ikke at de hadde planlagt ondt mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten derav, og la oss hugge ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir mer husket.

  • 34 Om jeg fryktet en stor folkemengde, eller familiers forakt skremte meg, så jeg holdt taus og ikke gikk ut av døren;

  • 63 for at du kan huske, og bli forvirret, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er formildet for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.

  • 26 Jeg vil la din tunge klebe til ganen din, så du blir stum og ikke skal være til dem en tilretteviser, for de er et opprørsk hus.

  • 5 Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.

  • 28 Han sitter alene og tier, for han har tatt det på seg.

  • 10 Jeg trodde, derfor talte jeg: Jeg var svært plaget.

  • 4 Du holdt mine øyne våkne; jeg var så urolig at jeg ikke kunne tale.

  • 6 Din egen munn dømmer deg, ikke jeg; dine egne lepper vitner mot deg.

  • 13 Tier dere, lar meg være, så jeg kan tale, og la hva enn komme over meg.

  • 28 jeg frykter for alle mine vrede tider; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 31 Gi akt, Job, lytt til meg: Ti still, og jeg skal tale.

  • 14 Nå har han ikke rettet sine ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres ord.

  • 23 For at Gud vil ødelegge, var en redsel for meg, og på grunn av hans høye makt kunne jeg ikke holde ut.