Jobs bok 21:5
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli slått av undring; legg hånden over munnen.
Vend dere mot meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Se på meg og bli nervøs; legg hånden over munnen din.
Se på meg, bli forundret, og hold hånden over munnen.
Se på meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Vend ansiktet mot meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Merk mine ord, bli forundret, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Se på meg og vær forferdet, og legg hånden på munnen.
Look at me and be appalled, and lay your hand over your mouth.
Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.
Vender eders Ansigter til mig og bliver forskrækkede, og lægger Haanden paa Munden.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Se på meg, og bli forundret, og legg hånden over munnen.
Look at me and be astonished, and place your hand over your mouth.
Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.
Se på meg og forundres, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden på munnen.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Marck me well, be aba?shed, and laye youre hade vpon youre mouth.
Marke mee, and be abashed, and lay your hand vpon your mouth.
Marke me well and be abashed, and lay your hande vpon your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay [your] hand upon [your] mouth.
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Turn unto me, and be astonished, And put hand to mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Take note of me and be full of wonder, put your hand on your mouth.
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Look at me and be appalled; put your hands over your mouths.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Gi akt, Job, lytt til meg: Ti still, og jeg skal tale.
6For når jeg tenker på det, blir jeg skremt, og beven griper tak i meg.
32Hvis du har vært dum i å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt ondt, legg hånden på munnen.
4Se, jeg er uverdig; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen.
16Hedningene skal se og bli forvirrede over all deres makt: de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
2Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
3La meg få si det jeg har på hjertet; og etter at jeg har talt, kan dere spotte videre.
4Når det gjelder meg, er min klage rettet mot mennesker? Og hvis så var, hvorfor skulle jeg ikke være urolig?
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
21Trekk din hånd langt bort fra meg, og la ikke din frykt skremme meg.
13Tier dere, lar meg være, så jeg kan tale, og la hva enn komme over meg.
14Hvorfor tar jeg kjøttet mitt i tennene mine, og setter mitt liv i min hånd?
9Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen.
12Hvorfor lar ditt hjerte deg rive med, og hva blunker dine øyne til,
13at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord komme ut av din munn?
27Og mitt hjerte hemmelig ble lokket, eller min munn har kysset min hånd;
5Men om bare Gud ville tale, og åpne sine lepper mot deg;
10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.
5Om dere bare ville tie helt stille! Det ville være deres visdom.
6Hør nå min resonnering, og lytt til mine leppers forsvar.
20Skal det fortelles ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.
1Ved dette skjelver hjertet mitt og beveger seg fra sitt sted.
2Lytt nøye til lyden av hans røst, og den lyden som går ut fra hans munn.
5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og bruke min skam som bevis mot meg,
24Lær meg, og jeg vil tie: og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.
21Dette har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil anklage deg og stille det opp foran dine øyne.
21Vis barmhjertighet, vis barmhjertighet med meg, mine venner, for Guds hånd har rørt meg.
2Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.
21Hør nå dette, dere tåpelige folk, uten forstand; dere har øyne, men ser ikke; dere har ører, men hører ikke:
5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.
5Du omslutter meg bakfra og forfra, og legger din hånd på meg.
8Sannelig, du har talt i mitt hørsel, og jeg har hørt ordet ditt si,
15Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.
3Skal dine løgner få folk til å tie stille? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?
4Hør, jeg ber deg, og jeg vil tale; jeg vil spørre deg, og du kan gi meg svar.
17Jeg vil vise deg, hør meg; og hva jeg har sett, vil jeg fortelle.
21Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
5Om du kan svare meg, sett dine ord i rekkefølge foran meg, stå opp.
7Hør derfor nå på meg, barn, og vik ikke fra ordene fra min munn.
14Jeg var som en mann som ikke hører, i hvis munn det ikke finnes noen svar.
3Sett, Herre, et vakthold foran min munn; vokt mine leppers dør.
33Hvis ikke, hør på meg: Vær stille, og jeg skal lære deg visdom.
15De ble forundret, de svarte ikke mer; de opphørte med å tale.
3Legg nå sikkerhet, gi meg en garanti hos deg; hvem er den som vil slå hånden med meg?
2Se, nå har jeg åpnet min munn, og min tunge taler i min munn.
22Dette har du sett, Herre; ti ikke, Herre, vær ikke langt borte fra meg.
5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
6La ikke din munn føre ditt legeme til synd, og ikke si foran engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over din stemme og ødelegge dine henders verk?
22Motta, vær så snill, loven fra hans munn, og legg hans ord i ditt hjerte.