Job 29:21

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 29:9-9 : 9 Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen. 10 De fornemme ble tause, og deres tunge klistret seg til ganen.
  • Job 32:11-12 : 11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg hørte på deres resonnementer mens dere gransket hva dere skulle si. 12 Ja, jeg ga akt på dere, og se, ingen av dere overbeviste Job, eller svarte på hans ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem.

    23 Og de ventet på meg som regnet; og de åpnet munnen vidt som etter vårregnet.

    24 Hvis jeg lo med dem, trodde de ikke på det; og lyset fra mitt ansikt kastet de ikke ned.

  • 76%

    15 De ble forundret, de svarte ikke mer; de opphørte med å tale.

    16 Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer),

  • 76%

    10 Derfor sa jeg: Lytt til meg; også jeg vil fremføre min mening.

    11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg hørte på deres resonnementer mens dere gransket hva dere skulle si.

    12 Ja, jeg ga akt på dere, og se, ingen av dere overbeviste Job, eller svarte på hans ord.

  • 75%

    8 De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiste seg og sto.

    9 Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen.

    10 De fornemme ble tause, og deres tunge klistret seg til ganen.

    11 Når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, gav det vitnesbyrd om meg,

  • 31 Gi akt, Job, lytt til meg: Ti still, og jeg skal tale.

  • 74%

    1 Jeg sa: Jeg vil passe på mine veier så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil holde munnen i tømme mens de ugudelige er foran meg.

    2 Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 33 Hvis ikke, hør på meg: Vær stille, og jeg skal lære deg visdom.

  • 34 La menn med forstand fortelle meg, og la en vis mann lytte til meg.

  • 23 Lytt og hør min stemme; lytt og hør mitt utsagn.

  • 71%

    13 Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.

    14 Jeg var som en mann som ikke hører, i hvis munn det ikke finnes noen svar.

  • 17 De vises ord høres i stillhet, mer enn skriket til en hersker blant dårer.

  • 2 Hør mine ord, dere vise menn; og lytt til meg, dere som har kunnskap.

  • 24 Så hør nå på meg, mine barn, og gi akt på ordene fra min munn.

  • 1 Vær stille for meg, dere øyer; la folket fornye sin styrke: la dem komme nær, og så la dem tale, la oss komme sammen til dom.

  • 28 Selv en dåre blir regnet som klok når han tier, og den som holder sine lepper lukket, regnes som forstandig.

  • 28 For jeg så, og det var ingen mann; blant dem, og det var ingen rådgiver, som da jeg spurte dem, kunne svare et ord.

  • 19 Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.

  • 70%

    5 Om dere bare ville tie helt stille! Det ville være deres visdom.

    6 Hør nå min resonnering, og lytt til mine leppers forsvar.

  • 3 Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.

  • 5 Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.

  • 2 Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.

  • 17 Bøy øret ditt og hør de vises ord, og anvend hjertet til min kunnskap.

  • 17 Hør nøye på mitt ord, og min erklæring med deres ører.

  • 1 Min sønn, gi akt på min visdom, og vend ditt øre til min forstand.

  • 12 Nå ble en ting hemmelig åpenbart for meg, og mitt øre mottok en liten del av det.

  • 1 Lytt, mitt folk, til min lov; vend ørene mot ordene fra min munn.

  • 16 Hvis du nå har forstand, hør dette: Lytt til mitt ords stemme.

  • 33 Men den som lytter til meg skal bo trygt, og være i fred uten frykt for ondt.

  • 20 Min sønn, gi akt på mine ord; bøy øret til mine uttalelser.

  • 21 Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.

  • 19 Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.

  • 11 En dåre lar ut alt sitt sinne, men en vis mann holder det tilbake til senere.

  • 1 Derfor, Job, ber jeg deg, hør mine ord, og lytt til alt jeg sier.

  • 28 Han sitter alene og tier, for han har tatt det på seg.

  • 3 Og de seendes øyne skal ikke lukkes, og de hørendes ører skal lytte.

  • 34 Om jeg fryktet en stor folkemengde, eller familiers forakt skremte meg, så jeg holdt taus og ikke gikk ut av døren;

  • 24 Lær meg, og jeg vil tie: og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.

  • 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.