Jobs bok 29:21
Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
Til meg vendte folk øret; de ventet og tidde for mitt råd.
De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.
Folk lyttet til meg i forventning, og de holdt seg tause mens de ventet på mitt råd.
Menn lyttet til meg, ventet, og holdt stille ved rådene mine.
De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd.
De lyttet til meg og ventet på mine råd, de tiet i stillhet når jeg talte.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
De lyttet til meg og ventet, og de forble stumme for mitt råd.
People listened to me and waited, and they kept silent for my counsel.
Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd.
De hørte (mig) og ventede, og taug til mit Raad.
Unto me men gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd.
Men listened to me and waited, and kept silence for my counsel.
"Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt seg stille for mine forslag.
Vnto me men gaue eare, me they regarded, & wt sylence they taried for my coucell.
Vnto me men gaue eare, and wayted, and helde their tongue at my counsell.
Unto me men gaue eare, me they regarded, and with scilence they taried for my counsell.
Unto me [men] gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
"Men listened to me, waited, And kept silence for my counsel.
To me they have hearkened, Yea, they wait, and are silent for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Men gave ear to me, waiting and keeping quiet for my suggestions.
"Men listened to me, waited, and kept silence for my counsel.
Job’s Reputation“People listened to me and waited silently; they kept silent for my advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem.
23Og de ventet på meg som regnet; og de åpnet munnen vidt som etter vårregnet.
24Hvis jeg lo med dem, trodde de ikke på det; og lyset fra mitt ansikt kastet de ikke ned.
15De ble forundret, de svarte ikke mer; de opphørte med å tale.
16Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer),
10Derfor sa jeg: Lytt til meg; også jeg vil fremføre min mening.
11Se, jeg ventet på deres ord; jeg hørte på deres resonnementer mens dere gransket hva dere skulle si.
12Ja, jeg ga akt på dere, og se, ingen av dere overbeviste Job, eller svarte på hans ord.
8De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiste seg og sto.
9Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen.
10De fornemme ble tause, og deres tunge klistret seg til ganen.
11Når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, gav det vitnesbyrd om meg,
31Gi akt, Job, lytt til meg: Ti still, og jeg skal tale.
1Jeg sa: Jeg vil passe på mine veier så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil holde munnen i tømme mens de ugudelige er foran meg.
2Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.
33Hvis ikke, hør på meg: Vær stille, og jeg skal lære deg visdom.
34La menn med forstand fortelle meg, og la en vis mann lytte til meg.
23Lytt og hør min stemme; lytt og hør mitt utsagn.
13Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.
14Jeg var som en mann som ikke hører, i hvis munn det ikke finnes noen svar.
17De vises ord høres i stillhet, mer enn skriket til en hersker blant dårer.
2Hør mine ord, dere vise menn; og lytt til meg, dere som har kunnskap.
24Så hør nå på meg, mine barn, og gi akt på ordene fra min munn.
1Vær stille for meg, dere øyer; la folket fornye sin styrke: la dem komme nær, og så la dem tale, la oss komme sammen til dom.
28Selv en dåre blir regnet som klok når han tier, og den som holder sine lepper lukket, regnes som forstandig.
28For jeg så, og det var ingen mann; blant dem, og det var ingen rådgiver, som da jeg spurte dem, kunne svare et ord.
19Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.
5Om dere bare ville tie helt stille! Det ville være deres visdom.
6Hør nå min resonnering, og lytt til mine leppers forsvar.
3Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.
5Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.
2Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
17Bøy øret ditt og hør de vises ord, og anvend hjertet til min kunnskap.
17Hør nøye på mitt ord, og min erklæring med deres ører.
1Min sønn, gi akt på min visdom, og vend ditt øre til min forstand.
12Nå ble en ting hemmelig åpenbart for meg, og mitt øre mottok en liten del av det.
1Lytt, mitt folk, til min lov; vend ørene mot ordene fra min munn.
16Hvis du nå har forstand, hør dette: Lytt til mitt ords stemme.
33Men den som lytter til meg skal bo trygt, og være i fred uten frykt for ondt.
20Min sønn, gi akt på mine ord; bøy øret til mine uttalelser.
21Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.
11En dåre lar ut alt sitt sinne, men en vis mann holder det tilbake til senere.
1Derfor, Job, ber jeg deg, hør mine ord, og lytt til alt jeg sier.
28Han sitter alene og tier, for han har tatt det på seg.
3Og de seendes øyne skal ikke lukkes, og de hørendes ører skal lytte.
34Om jeg fryktet en stor folkemengde, eller familiers forakt skremte meg, så jeg holdt taus og ikke gikk ut av døren;
24Lær meg, og jeg vil tie: og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.
9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.