Esra 8:21
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utropte jeg en faste, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds åsyn og be ham om en trygg reise for oss, våre barn og alt vi eide.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And I proclaim there a fast, by the river Ahava, to afflict ourselves before our God, to seek from Him a right way for us, and for our infants, and for all our substance,
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I gave orders for a time of going without food, there by the river Ahava, so that we might make ourselves low before our God in prayer, requesting from him a straight way for us and for our little ones and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
23Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
24Da skilte jeg ut tolv av de øverste prestene, Sjerebja og Hashabja, med ti av deres brødre med dem,
25og veide dem sølvet, gullet, og karene, den offergaven til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere og fyrster, og hele Israel som var der, hadde gitt.
30Så tok prestene og levittene vekten av sølvet, gullet, og karene, for å bringe dem til Jerusalems hus til vår Gud.
31Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
32Og vi kom til Jerusalem, og ble der i tre dager.
3De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
15Og jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
1Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
9For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
8Videre gir jeg denne befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for byggingen av dette Guds hus: La utgiftene betales omgående av kongens rikdom, altså av det som kreves inn vestenfor elven, så de ikke blir hindret.
36Og de overbragte kongens påbud til kongens statholdere og landshøvdingene bortenfor elven. Og de støttet folket og Guds hus.
21Jeg, Artaxerxes, kongen, gir herved befaling til alle skattmestere bortenfor elven, at hva enn Ezra, presten, skriveren av himmelens Guds lov, måtte kreve av dere, skal det gjøres raskt,
1Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
5Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
3Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene på borgen som hører til huset, og til byens mur, og til huset jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, ifølge min Guds gode hånd over meg.
10Nå har jeg i mitt hjerte å gjøre en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
6Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
28Og han har vist nåde mot meg foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket av Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet Israels ledende menn til å dra opp med meg.
9Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til himmelens Gud.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
8Og enhver som ikke ville komme innen tre dager, etter råd fra fyrstene og de eldste, skulle miste all sin eiendom, og han selv skulle utstøtes fra forsamlingen til dem som hadde blitt bortført.
9Så samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tyvende dagen i måneden, og hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til Guds store hus, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeid går raskt fremover og lykkes i deres hender.
17Og jeg gav dem beskjed til Iddo, lederen på stedet Kasifia, og jeg la ord i munnen deres for å si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne, på stedet Kasifia, at de skulle bringe oss tjenere for vår Guds hus.
16"Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Også jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."
16Så gikk folket ut, og hentet dem, og de laget seg løvhytter, hver og en på takene sine, i gårdene sine, i forgårdene til Guds hus, og på torget ved Vannporten, og på torget ved Efraimporten.
11Å, Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt til din tjeners bønn og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. Gi din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen.» For jeg var kongens munnskjenk.
32Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.
7Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
31for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
1Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente lovboken til Moses, som Herren hadde gitt til Israel.
19Gud, tenk på meg til det gode, for alt det jeg har gjort for dette folket.
11I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
14Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.