Esra 10:6
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i Johanans, Elasjibs sønns kammer. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
Ezra then withdrew from the house of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he was there, he ate no food and drank no water because he was mourning over the unfaithfulness of the exiles.
Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
Og Esra stod op foran Guds Huus og gik til Johanans, Eljasibs Søns, Kammer, og der han var gaaen derhen, aad han ikke Brød og drak ikke Vand, thi han sørgede for deres Forgribelse, som havde været bortførte.
Then a rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Then Ezra rose up from before the house of God and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib. When he arrived there, he ate no bread and drank no water, for he mourned because of the transgression of those who had been taken captive.
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
And E?dras stode vp before the house of God, and wente in to the chamber of Iohanan the sonne of Eliasab. And whan he came thither, he ate no bred, and dranke no water: for he mourned because of the transgression of them that had bene in captiuyte.
And Ezra rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliashib: he went euen thither, but he did eate neither bread, nor drunke water: for he mourned, because of the transgression of them of the captiuitie.
And Esdras rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliasib: and when he came thyther, he dyd eate no bread, nor dronke water: for he mourned, because of the transgression of the people that had ben in captiuitie.
¶ Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
And Ezra riseth from before the house of God, and goeth unto the chamber of Jehohanan son of Eliashib; yea, he goeth there, bread he hath not eaten, and water he hath not drunk, for he is mourning because of the trespass of the removal.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and `when' he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from before the house of God and went into the room of Jehohanan, the son of Eliashib; but when he came there, he took no food or drink, for he was sorrowing for the sin of those who had come back.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the room of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drank water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from in front of the temple of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he stayed there, he did not eat food or drink water, for he was in mourning over the infidelity of the exiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
2Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
3La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og barna som de har født, etter min herres og de som skjelver for vår Guds bud, råd, og la det skje etter loven.
4Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
5Da reiste Esra seg og fikk overprestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de ville handle etter dette ordet. Og de sverget.
3De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
7Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
8Og enhver som ikke ville komme innen tre dager, etter råd fra fyrstene og de eldste, skulle miste all sin eiendom, og han selv skulle utstøtes fra forsamlingen til dem som hadde blitt bortført.
9Så samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tyvende dagen i måneden, og hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
10Og Esra presten reiste seg og sa til dem: Dere har overtrådt og tatt fremmede hustruer, og dermed forøkt Israels overtredelse.
11Gjør nå bekjennelse til Herren Gud av deres fedre, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de fremmede hustruene.
14Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
15De tidligere guvernørene før meg hadde tyngslet folket og tatt fra dem brød og vin, foruten førti sekel sølv. Tilmed deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Og barna av fangenskapet gjorde så. Og Esra presten, med noen av familiens overhoder, etter sine fedrenes hus, og alle ved navn, ble atskilt, og de begynte på den første dagen i den tiende måned å undersøke saken.
9For på den første dagen i den første måneden begynte reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom de til Jerusalem, ifølge hans Guds gode hånd over ham.
10For Ezra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, og til å følge den, og til å undervise i lover og påbud i Israel.
11Dette er en kopi av brevet som kong Artaxerxes ga til Ezra, presten og skriveren, en skriver av ordene fra Herrens bud og hans påbud til Israel.
21Og Israels barn som hadde vendt tilbake fra fangenskap, og alle de som hadde skilt seg fra de urenhetene fra landets folk for å søke HERREN Israels Gud, spiste.
12Og hele folket dro bort for å spise og drikke, og for å sende deler, og for å feire med stor glede, for de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.
13På den andre dagen samlet de seg, høvdingene for fedrene for hele folket, prestene, og levittene, til Esra, skriveren, for å få innsikt i lovens ord.
9Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10Så sa han til dem: Gå bort, spis fete retter, og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe ferdig, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet; for glede i Herren er deres styrke.
6Denne Ezra kom opp fra Babylon; han var en dyktig skriver i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen innvilget alle hans ønsker, i samsvar med Herrens, hans Guds, hånd over ham.
21Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
4Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
5Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
3og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
3Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og drikke vann, skal ikke din kropp bli begravet i dine fedres grav.
5Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
7Jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å forberede ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
5Esra åpnet boken i alles påsyn, for han stod over folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
2I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
3Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
18Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.
1Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
1Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri tidligere vært trist i hans nærvær.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
5Og han hadde laget et stort kammer for ham, hvor de før hadde lagt matofrene, røkelsen, karene og kornets tiende, den nye vinen og oljen som var påbudt å bli gitt til levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene.
14Jeg har ikke spist av det i min sorg, ei heller har jeg fjernet noe av det for uren bruk, ei heller har jeg gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herrens min Guds røst, jeg har gjort etter alt det du har befalt meg.
1Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente lovboken til Moses, som Herren hadde gitt til Israel.
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
15Josadak dro i fangenskap da HERREN lot Juda og Jerusalem bli bortført ved Nebukadnesar.
9Kornofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
13Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute, og dette arbeidet er ikke for en dag eller to, for mange av oss har overtredt i denne saken.
26Og den som ikke vil følge din Guds lov, og kongens lov, skal dommen bli utført raskt over ham, enten det er til døden, forvisning, inndragning av eiendom eller fengsling.